I tillegg til ansiktets, brystenes og midjens betoning, ble det å ta seg godt ut bakfra og i aktivitet vektlagt og prioritert i den kvinnelige 1800-talls folkedrakten fra Setesdal. Frisyre, hodeplagg, trøyens rygg, stakkens vipping og markerte baklegger på kvinnenes drakter understreket at det ikke bare var det strengt frontale slik man oppfattet en refleksjon i et speil eller på et foto som ble prioritert.  Virkningen av det tredimensjonale, monumentale inntrykket med hele kroppen i dreining ble betraktet og verdsatt. Mer enn noe annet folkedraktdistrikt finner vi detaljer i Setesdaldraktens komposisjon som understreker kvinnekroppens silhuett og fremtoning lik en rundskulptur. I tillegg må kriterier som styrke og bevegelse ha vært komponenter som har bidratt til Setesdalsdraktens utforming. Den knelange stakkens føyning etter kroppen sett rett bakfra, eller svingende rundt som i dans, den brede ryggen og leggens sterke muskler, ble spesielt understreket. Lange fletter, bånd og broderier og stakkens bøyning forsterket inntrykket.

Bli med inn i Bestestova vår

Der kan du som abonnerer få din egen nøkkel inn til en verden av artikkelstoff om temaet vi brenner for: Bunader og folkedrakter!

I Bestestova kan du altså kose deg med interessante artikler, og flotte fargebilder av praktfulle bunader og folkedrakter.

I Magasinet BUNAD har vi opp gjennom årene fått møte de fremste innenfor fagområdet vårt, både tilvirkere og historikere. Nå har vi samlet også dem i Bestestova, og der kan du få møte dem.

Hjertelig velkommen inn!

Bli medlem
  • Arkiv fra 37 utgaver siden 2004
  • Ubegrenset tilgang til digitalt innhold og arkiv
  • To utgaver a Magasinet Bunad pr år
  • Årlig temabok

499,- per år