Når sant skal sies, var det ikke akkurat Torild som fant gullet, ei heller var det gull i vanlig metallisk forstand som ble funnet. Historien begynte faktisk med en ganske uskyldig blodprøve. Kanskje like greit å starte fra begynnelsen?

Dagny Røyneland Hørsdal har vokst opp i Tovdal og er datter til Guro Tveit (gift Røyneland), født i 1922 og oppvokst på Tveit. I godt voksen alder overtok Dagny garden Tveit etter onkelen sin. Hun arbeider på sykehuset i Arendal, og det var hit Torild Ankersdatter Fossnes en dag kom for å få tatt noen blodprøver. Dagny reagerte på navnet hennes. For var det ikke hun som hadde arbeidet med gamle drakter fra Skjeggedal?

- Jeg har en gammel opplut, kunne du være interessert i å se den? spurte hun Torild. Hva svaret ble er det vel ingen som tviler på. Dermed var kontakten opprettet, og et mangeårig samarbeid begynte.

Sondre Hørsdal, sønnen til Dagny, hadde nettopp overtatt odelsgarden. Han gikk i gang med restaurering av det gamle våningshuset fra 1890-årene. Blant annet skulle han skifte ut de gamle vinduene. Da kom de gamle fillene fram. Sondre fikk streng beskjed om ikke å kaste noe.

- Mamma trur visst at det er gull i veggane, sukket Gaute, lillebroren hans. 

Og gull var det, i betydningen kulturverdier med kunnskap om fortiden og budskap til nåtiden.

Det var ikke småtterier som dukket opp etterhvert som restaureringsarbeidet skred frem på Tveit. Torild og Dagny var like begeistret hver gang det dukket opp nye plagg fra dør- og vinduskarmer. Både hele klesplagg og rester av klesplagg. Blant mye annet ble det funnet 10 oppluter og spor av enda to. Det ble også funnet en rekke barneplagg. Totalt over 80 plagg og plaggdeler!

En rekke av disse plaggene er nå rekostruert og har resultert i en utstilling og en vakker bok. Boken har, naturlig nok, fått navnet «Gull i veggane. Folkedrakter fra Tovdal i Åmli.» Her blir funnene dokumentert og hele rekonstruksjonsprosessen beskrevet. Torild har hatt med seg Sigrid Bjørg Ramse som medforfatter. Hun har, som innfødt Tovdøling bidratt med verdifull lokalhistorisk kunnskap. 

Foto : Heidi Fossnes
Foto : Heidi Fossnes

De to andre trøyene er med knapper og knapphull. Denne har en enkel dekor brodert med kjede-sting i ullgarn. Flere av de gamle stakkene hadde fløyel- og bånddekor ved stakkekanten. Det var også bånd i ull-musselin.

Foto : Heidi Fossnes

Det ble funnet fire trøyer. Alle disse er laget uten søm i ryggen. En av voksentrøyene har fløyels-kanter foran, rundt halsen og ved ermekantene. Av de tre barne-trøyene er den som vises over lik den voksne trøya. Forstykkene går mot hverandre midt foran og holdes sammen med ei hekte. 

Foto : Heidi Fossnes

De fine blondekragene er dokumentert på flere gamle  fotografier. 

Foto : Heidi Fossnes

Perlestrikkede pulsvanter var i bruk i dette området, som i mange andre områder av landet. Akkurat denne typen som vises her, kommer fra Tovdal. Men to votter og et par med stripede moffedisser ble funnet på Tveit.

Boken er rikt illustrert med gamle fotografier som ytterligere dokumenterer bruken av plaggene. Torild har selv tatt mange bilder av de gamle plaggdelene. Og sist men ikke minst, har Eva Brænd fotografert en rekke både store og små modeller i plaggene Torild pietetsfullt har rekonstruert.

- Det er viktig å begeistre, vet du! sier Torild. - Og skal du begeistre, må bildene være fine.

Det kan vi skrive under på at de er. Spesielt alle bildene av barnedraktene. Dette er virkelig et eksempel til etterfølgelse.

Boken er også pedagogisk veldig bra lagt opp. Er du interessert i å lære om hvordan en bunad blir til, og hvordan en rekonstruksjon foregår, er denne boken «pensum»!

Vi fikk treffe Torild på Hillestadgalleriet en dag i september. Det flotte galleriet ligger idyllisk til i skogen i Tovdal. Ikke et sted man tilfeldigvis kommer forbi, men absolutt verdt omveien. Ikke minst på grunn av den hjemmebakte Hillestadkringlen som serveres i kafeen, og den hyggelige betjeningen i det famliedrevede galleriet.

Her hadde Torild utstilling av sine drakter sammen med tre billedkunstnere.

Foto : Heidi Fossnes

To av barnetrøyene som ble funnet lukkes med knapper og knapphull. Denne har også to rader med fløyelsbånd til pynt både på hver side av åplningen framme og nederst på ermene.

Foto : Heidi Fossnes

«Opplut» er den lokale benevnelsen på et ermeløst livstykke til kvinneplagg, både til barn og voksne. Inni oppluten ble det brukt skjorter. Fronten ble dekket av bringekluter som ble festet til selene. Derfor blir de kalt bringeklut-oppluter. I dette aktuelle området og den aktuelle tidsepoken  ble det ofte brukt tørkle av silke eller annet materiale. Materialet i selve opplutene er av forskjellige typer. Flere er i bomull, i svært fine trykte kjøpestoffer med blomster og ruter. Slike var på moten på midten og slutten av 1800-tallet. Andre er i ullmusselin og en er i klede. De fleste av opplutene som ble funnet var i ett stykke. De har ikke sidesømmer, men har båndpynt i ryggen. Bringeklut-opplutene er i utgangspunktet sydd for hånd, men de er reparert og omsydd med maskin. Enkelte av opplutene hadde mye til felles med dem vi finner i Vest-Telemark. Kanskje ikke så rart , for ferdselsveien over heia til Fyresdal var mye brukt i tidligere tider.

Foto : Heidi Fossnes

Det fantes ikke dokumentasjon på forklær blant fillerestene. Men bilder og andre kilder forteller at forklærne har vært lange, helt ned til stakkekanten, men også korte med fine blonder og bånddekor.

Foto : Heidi Fossnes
Foto : Heidi Fossnes
Foto : Heidi Fossnes

Hun viser oss rundt i utstillingen og forteller at det har vært viktig for henne å gjenskape de gamle håndverksteknikkene og bruke sømteknikker og metoder som har samsvar med tida plaggene skriver seg fra. Dette var jo en tid da folk lærte gjennom overføring og samhandling mellom generasjonene. Overføringene gikk mellom folk i nærmiljøet, og fra far til sønn og fra mor til datter. Det er dette vi kaller handlingsbåret kunnskap. Nå er denne kunnskapsveien til utforming av klesplagg brutt. Dette bruddet kom på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Da måtte folkedraktene mer eller mindre vike plassen for klær påvirket av bymote og ferdigkjøpte klær. Så for å kunne gjøre et slikt arbeid som Torild nå har utført kreves det både historisk og sømteknisk kunnskap, samt en stor evne til å forstå de fragmentene av tekstiler som dukker opp. Og ikke minst en god porsjon tålmodighet.

 - Prøving og feiling vet jeg mye om, sier Torild. - I kjelleren min er det en eske full med mislykkede forsøk!

Som et eksempel nevner hun et nesten ferdigsydd plagg der hun trodde at fløyelen skulle være svart. Men etter nærmere gransk-ning av sømmer og innsnitt som var godt innelukket i det gamle plagget, viste det seg at fløyelen var blå. 

- Ja, da var det bare på’an igjen, ler Torild.

 I utstillingen er gamle plagg presentert side om side med de nysydde. De er også dokumentert med både nye og gamle fotografier.

Foto : Heidi Fossnes

Trøyer i kattun med stiltrekk fra nyrokokko, som var fremherskende på slutten av 1800-tallet.

Foto : Heidi Fossnes
Foto : Heidi Fossnes

 Glimt inn i utstillingen til Torild Ankersdatter Fossnes på Hillestadgalleriet. Bildet vises en spesiell barne-kjole. Originalen var laget av svart klede og hadde lukking i ryggen. Kjolen hadde fløyelsdekor i turkis og rød kroklissepynt. I eldre tider var det vanlig at også smågutter gikk med kjole. Derfor tror Torild at denne kjolen kan ha vært brukt av en gutt. En sølvknapp midt foran på magen skulle også alle gutter ha. Utstillingen var svært smakfullt og ryddig satt opp. Fragmenter av de gamle plaggene ble presentert side om side med de nysydde plaggene. Eva Brænds store portretter av modellene bidro til å gjøre utstillingen enda mer levende.

Foto : Heidi Fossnes

 Vi blir slått av hvor godt det nye og det gamle materialet stemmer overens. 

- Hvordan finner du stoffer som er så like de gamle? undrer vi.

- Du vet, jeg leter overalt hvor jeg kommer. Både i utlandet og her til lands, svarer Torild.

- Jeg har hatt veldig fokus på prosjektet, alltid på leiting etter materiale som er så nær opp til de gamle plaggene som mulig. Det har helt klart vært en utfordring. Men valgene er tatt i forhold til de mulighetene jeg har hatt å arbeide med, både når det gjelder materialer og økonomi. Det skotskrutete stoffet her, fant jeg på Felleskjøpet, ler Torild og viser oss en nysydd opplut, pent plassert i glass og ramme sammen med den gamle.

- Felleskjøpet? Vi visste ikke at de selger stoffer der, sier vi.

- Nei da, det var en mannsskjorte. Og jeg kjøpte den største de hadde!  Den er riktignok i bomull. Men den får duge nå i første omgang, selv om originalen er laget av tynn ullmusselin.

- Er de ferdige med restaureringen på Tveit, eller er det håp om å finne enda mer spennende draktmateriale der tror du?

- Ja, hvem veit! svarer Torild. 

- Det er enda noen vinduer igjen på loftet, og Sondre tror det er der alle forklærne ligger gjemt, ler hun.

Kanskje er ikke denne historien helt slutt, da? Vi er i hvertfall spent på fortsettelsen. Og vi lurer selvsagt på hvor mye slikt materiale som ligger skjult i gamle hus andre steder i landet, også. Så oppfordringen til alle som skal pusse opp et gammelt hus må derfor bli: Pass på. Det kan hende det ligger gull i veggane der!

Foto : Eva Brænd

Bilde hentet fra boken «Gull i veggane». Her vises to av de fine barnebunadene som Torild har rekonstruert.

Foto : Heidi Fossnes

Det ble funnet hele 23 strikkede strømper, eller deler av strømper. Flere av dem hadde nydelig mønster. De fleste er strikket i spelsaugarn. Dette garnet er blankt og slitesterkt og har lange tradisjoner i dette området. På det øverste bildet vises de nystrikkede strømpene som Borghild, Gro og Anne Marie har kopiert og strikket. Alle strømpene har det til felles, at de er lagt opp med tvebandstrikk.

Foto : Heidi Fossnes
Foto : Heidi Fossnes

Det ble funnet rester etter strikkede gensere i forskjellige farger. Men alle er i samme mønster. Fragmenter av disse ble også funnet i en slitekant på en barnestakk. Det er Annemor Sundbø som har kopiert og strikket genserene, som hun kaller spunsetrøyer. 

Gull i veggane, Folkedrakter frå Tovdal i Åmli

Forfattere: Torild Ankersdatter Fossnes og Sigrid Bjørg Ramse.

Eva Brænd og Torild Ankersdatter Fossnes.

Utgiver: Åmli boknemnd, 2011. 

Antall sider: 124.

Format: 22 x 27,5 cm.

Pris kr. 300,- pluss porto.

Boken kan bestilles fra Magasinet BUNADs nettbutikk: www.bunad-magasinet.no

Lokalt kan boken kjøpes på Husfliden i Arendal og fra Åmli Boknemnd.