Kunstneren med det imponerende navnet Johan Friedrich Leonhard Dreier (1775–1833) har en egen klang for drakthistorisk interesserte. Dreiers tegninger av norske bønder er brukt som kilde i mange drakthistoriske framstillinger og har vært konkret forelegg for flere bunader. Allerede da Hulda Garborg ga ut Norsk Klædebunad i 1917 framhevet hun Dreiers bilder som gode kilder til hvordan norske bønder var kledd vel hundre år tidligere. Da Hedmarken fikk sin første kvinnebunad i 1935 var Dreiers fargelagte tegning av «En Bonde Pige fra Hedemarken» viktigste inspirasjonskilde, og bunadene fra Hitra i Sør-Trøndelag har Dreiers bilder som direkte utgangspunkt. I rekonstruksjon av bunader i dag er Dreiers illustrasjoner fortsatt viktige kilder til hvordan norske bønder gikk kledd omkring 1800.

Bli med inn i Bestestova vår

Der kan du som abonnerer få din egen nøkkel inn til en verden av artikkelstoff om temaet vi brenner for: Bunader og folkedrakter!

I Bestestova kan du altså kose deg med interessante artikler, og flotte fargebilder av praktfulle bunader og folkedrakter.

I Magasinet BUNAD har vi opp gjennom årene fått møte de fremste innenfor fagområdet vårt, både tilvirkere og historikere. Nå har vi samlet også dem i Bestestova, og der kan du få møte dem.

Hjertelig velkommen inn!

Bli medlem
  • Arkiv fra 37 utgaver siden 2004
  • Ubegrenset tilgang til digitalt innhold og arkiv
  • To utgaver a Magasinet Bunad pr år
  • Årlig temabok

499,- per år