Åmund Knutson Bu var gardmannsson på Bu, født i 1972. Han var en mann med mange evner og interesser, og han satte spor etter seg på flere måter enn de fleste andre. Han var bonde i sjel og sinn, men også en dreven snekker, smed, oppfinner og forretningsmann. Han var også veldig interessert i historie og slektsgranskning. Og han var museumsmann. Nærmest en tusenkunstner.

I ung alder begynte han å samle på gamle ting, ofte slikt som folk flest ville kaste som skrap, men som han mente hadde antikvarisk verdi.

Hardanger Museum ble grunnlagt i 1912, og i begynnelsen overlot han det meste av det han samlet til museet. Men etterhvert fikk han lyst til å lage sitt eget private museum hjemme på Bu. Alt han samlet tok jo etterhvert stor plass. Derfor flyttet han et par ekstra bygninger til gards, så han hadde noe å plassere tingene i. Senere bygde han en brannsikker kjeller til de mest verdifulle gjenstandene, og over den bygde han Bu kafé. Åmund K. Bu samlet på mye forskjellig. Museet hans omfatter bruksting av mange slag, men helt spesiell er den store samlingen av bringekluter, som ingen andre museer kan oppvise maken til. Mange hundre bringekluter, ja det sies at det skal være over tusen av dem. Og ikke to er like!

Da vi var i Hardanger i slutten av mai i år, fikk vi også være med folkene på Hardanger folkemuseum i Utne, en tur over fjorden for å ta en titt på bringeklutskatten på Bu.

I dag ligger Bu museum innunder Hardanger folkemuseum, og det er for tiden stengt på grunn av at publikumsfasilitetene ikke helt tilfredstiller dagens krav. Men vi får vite at planen er å sette museet i stand slik at det igjen kan åpnes for publikum.

Torill Måkestad, som er tekstilansvarlig ved Hardanger folkemuseum, forteller at den nye Hardangefjorbrua vil komme i land ved Bu. Det vil gjøre plassen mer sentral, og håpet er at museet vil få midler til å sette museet i stand i forbindelse med dette.

En del av bringeklutene er nå flyttet over til museet på Utne, på grunn av at de ikke hadde det så helt bra der de hang. Noen var til og med stiftet på veggen med stiftepistol, og det gir forståelig nok, de fleste museumsfolk gåsehud og frysninger på ryggen.

- Men på Utne har de fått godt stell, blitt registrert, fotografert og konservert etter alle kunstens regler. Nå ligger de vel forvart i skuffer med glass over. Her kan de sees og beundres av besøkende, forteller Torill.

Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 4-2008. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...