|
Brudedrakten i Rødningen På gården Rødningen i Nesbyen var vi så heldige å få møte Gunvor Marie Bråthen som er eier av denne vakre brudestasen som har vært i slektens eie i over 200 år og seks generasjoner. Hennes datter Turid stilte velvillig opp som modell slik at brudedrakten kom til sin fulle rett ved fotograferingen.
Tekst: Knut Rumohr Blingsmo / Heidi Fossnes Foto: Eva Brænd
- Jeg synes det er stor stas å ha denne drakten her på gården, sier Gunvor Marie mens hun hjelper datteren Turid på med brudedrakten. Gunvor Marie brukte den selv da hun sto brud i 1985. I den forbindelse ble krona restaurert.
- Det var min mor som gjorde dette, så jeg kan ikke forklare i detalj hvordan det ble utført, men det er papp inni og rødt ullstoff utenpå en polstring. Metallkniplingene på den gamle krona var helt utslitt, så de ble erstattet med nye som er så lik de gamle som mulig, forklarer Gunvor Marie. - Sølvpynten som holder på plass båndene bak, er også gammel. Ellers er det vårt eget sølv som er satt på rundt. Det var slik de gjorde før også. Og dersom de ikke hadde nok selv, lånte de inn fra familie og bekjente slik at det skulle se riktig fint ut. Alle draktdelene som vises på bildene er gamle, så nær som selve krona, og skjorta som er etter Turids bestemor. Gunvor Marie forteller at hun har et helt spesielt forhold til drakten: - Jeg har jo vokst opp med disse plaggene rundt meg her på gården. Og den har vært vist fram og fotografert mange ganger opp gjennom årene. Blant andre tok den kjente fotografen Axel Lindahl noen flotte bilder av den på slutten av 1800-tallet, sier Gunvor Marie og viser oss noen fine gamle sort/hvitt-bilder. - Men det er klart jeg føler det som et stort ansvar også, å ta godt vare på drakten for fremtidige generasjoner. Plaggene blir oppbevart på «gamlemåten», slik de har vært til alle tider. I ei kiste på stabburet. Hvert enkelt plagg er pakket inn i silkepapir. Museumsfolk jeg har snakket med hevder også at det er den beste måten å oppbevare plaggene på. Der er temperaturen den beste. Men jeg ser etter den med jevne mellomrom for å passe på at den ikke blir angrepet av møll eller annet utøy, sier Gunvor Marie.
|
|



