Det staselige brudeparet vårt er ikke helt ekte. Den unge damen var riktignok fri og frank, men brudgommen var gift fra før ... Dog ikke «strengere gift» enn at han kunne påta seg rollen som brudgom for oss.
Da vi ankom Husfliden AS Rørosdraktstuggu grytidlig en morgen, var Margot Sollie alle-rede i full gang med å pynte bruden.
- Dere får forsyne dere med en kopp kaffe mens dere venter, for det tar tid å pynte ei brur, sier Margot med munnen full av knappe-nåler. Vi får vite at krona, som vi synes er riktig vakker, er ei krone for «besovede bruder». Kun skikkelige piker fikk lov til å bruke ei krone av sølv! ler Margot.
Ja, bare se her hva Aagot Noss skriver i boken: «Lad og krone, frå jente til brur»: - Sølvkrone var det bare «hæderlige Piger» som kunne bruke. «Tøskjerringer og af de endnu ikke fuldt saavidt komne Piger» derimot; brukte «...den saakaldte Kollkrone, en af Tøi forfærdiget, ved de mindre udstaaende Spir ogsaa i Formen forskjellig, Krone», står det i ei utgreiing om draktskikken i Holtålen.
Så kan en jo undre seg om hvordan de fant ut om bruden var besovet, når hun ikke innrømmet det selv...
- Brudedrakten er en nøyaktig kopi av en drakt fra andre halvdel av 1800-tallet, forklarer Margot. - Det hele begynte med at Anita Hutcheson gikk i giftetanker, og hadde lyst til å gifte seg i Rørosdrakt. Hun spurte moren sin om hun visste om noe krone fra Røros. Det visste hun ikke da, så det var bare å sette i gang letingen. Dermed startet arbeidet med å rekonstruere krone og resten av utstyret til brudedrakten. På Tydal Bygde-museum var det litt av hvert å finne, blant annet ei fin krone, forteller Margot.
Stakken er i to-farget ulldamask. Trøyen er den samme som jentene bruker, en skjøt-trøye i sort klede. Forkleet er av hvit mønstret bomull. Bruden har et hvitt silketørkle korslagt i halsen. Over dette legges det flotte fanget som er pyntet med både sølvkniplinger, silkebånd, hvite blonder, silkeblomster, rosetter, perler og blomster av papir! Alt er nøyaktig kopiert fra et tilsvarende gammelt fang som befinner seg på Tydal Bygde-museum. Det samme gjelder den vakre krona, som er bygd opp over et skjelett av ståltråd, snurra med stry og trukket med rødt ullstoff. Den er også pyntet med sølv- og gullkniplinger, silkeblomster og sølvheng. Ned fra krona henger det mønstrete silkebånd, eller hengler kantet med sølv- og gullkniplinger. På hendene har bruden hvite bomullsvanter med hullmønster.
Margot forteller at mellom 15 og 20 jenter har giftet seg i denne drakten. ...Besovede eller ikke, det forteller historien ingenting om.
Brudgommens klær:
- For at brudgommen skal fremstå litt mer staselig enn de andre karene i et bryllup, og samtidig stå i stil med bruden rent tidsmessig, har vi kopiert en frakk fra 1780-tallet, forklarer Margot. -Vi har funnet fem slike frakker i området rundt Røros, og den vi har kopiert er i privat eie. Den er sydd i vadmel, og selvsagt bare med håndsøm, forteller hun videre.
- Ellers er brudgommen kledd i bukse, vest og skjorte fra den vanlige Røros-bunaden. Men brudgommen kan også flotte seg med en pottehatt i steden for den strikka topplua rørosingene vanligvis bruker. Dette ble vi anbefalt av Bunad- og folkedraktrådet, forklarer Margot videre.
- Hatten og frakken har vi til utleie. De andre delene har brudgommen selv, eller låner av andre, avslutter Margot Sollie.
Så er bruden vår ferdig pyntet og vi setter kursen opp mot Røros Kirke, selve landemerket for Røros, for å fotografere brudeparet vårt: En besovet brud, og en brudgom som er gift fra før, dog ikke så strengt...
Mesterne for utstyret til brud og brudgom er:
Krone: Solvår Hutcheson og Margot Sollie
Fang (eller bringepynt): Margot Sollie
Brudedrakten: Margot Sollie og May Dagmar Svendsen
Frakk: Margot Sollie
Hele utstyret kan leies hos Husfliden AS Rørosdraktstuggu
Artikkelen er gjengitt i sin helhet fra Magasinet BUNAD nr. 1-2007