Vilde 15_300x438
Hårvipping b_300x450
Mamma Tove lærer kunsten å vippe håret av Helga Fahre Bergland
Hårvipping d_300x450
Hårvipping e_300x450
Hårvipping f_300x450
Hårvipping g_300x450
Kvardeprøving b_300x450
Vilde får prøve en skjorte får å se hvordan kvarden vil ta seg ut
Liv  og stoff 1_300x200
Helga viser fram et gammel liv fra gården Askilt i Gvarv. En liten rest av silke blir vurdert og funnet passende til Vildes stakk.
Ermelinning 2_300x450
Vilde var snar med å velge seg ut både vippeband og belte. Dette la vi sammen med den nesten ferdigsydde kvarden og etter blaing i Helgas permer med gamle skjortemønstere, ble sting og farger på erme-linningene valgt
Liv 1_300x200
Det gamle livet fra Askilt passet perfekt! Veldig moro var det også at Vilde er født i nabolaget til denne gården
Vilde og Gro 3_300x450
Bunaden til Vilde ble et samarbeidsprosjekt: Tante Gro sydde forkle
Vilde skoning_300x200
Detalj av skoningen
Vilde skjorte_300x450
Detalj av søm øverst på ermet
Broderi erme_300x453
Broderi på ermelinning
Vilde 19_300x450
Vippebandet ender i fine dusker
Vilde 14_300x450
Duskene i forklebandet skal henge relativt nær opp til beltet
Dekor forkle
Detalj av dekor på forkle
Livet_300x353
Livet ble sydd etter det gamle livet fra Askilt. Beltet er vevd av Helga Fahre Bergland, inspirert av et Trainbelte

Bunad til konfirmanten:
Vilde Sofies BELTESTAKK - et samarbeidsprosjekt

Tekst og foto: Heidi Fossnes

Å skaffe seg bunad er en stor investering og beltestakken blir ofte trukket fram som en av de aller mest kostbare. Vilde Sofie Tovesdatter Einan bor på Verpe i Bø og hun ønsket seg veldig en beltestakk til konfirmasjonen, men familien følte at økonomien deres ikke tålte en slik alvorlig investering. Imidlertid, ved hjelp av innsats av øvrig familie i samarbeid med lokale profesjonelle krefter, ble Vilde konfirmert i en flott beltestakk, til en nøktern pris. En viktig ting å huske på, er at ikke alt behøver å være på plass fra starten av. Vårt råd er å bruke pengene på det som er viktigst. Det forteller denne historien om.

Som langt over gjennomsnittet interessert i bunader og tilfeldigvis tante til Vilde, har det ikke vært fritt for en viss påvirkning fra meg når det gjelder valg av fremgangsmåte for anskaffelse av Vildes bunad. Jeg kan ikke skryte på meg stor kunnskap om alle finurligheter knyttet til søm av belte-stakken, men jeg er så heldig å kjenne noen veldig gode utøvere i faget. Og det er punkt nr 1:  Ta kontakt med anerkjente håndverkere.

Beregn også god tid. Minst ett år, gjerne to, hvis du eller andre privatpersoner skal bidra. Det er punkt nr. 2. Det å gå til butikken og tro at du kan få med deg en bunad over disk der og da, er tull. Du avslører deg som en person som ikke har respekt for håndverket i en bunad, og kanskje burde du heller gå til innkjøp av et helt annet antrekk enn bunad?

Punkt nr. 3: Sjekk om du selv, mor, far, tante, bestemor eller andre du kjenner kan bidra med deler av bunaden. Eller om du faktisk har muligheten til å overta en gammel bunad som kan brukes helt eller delvis. Kanskje finnes et gammelt belte, eller en skjortekvarde.

Vilde ønsket seg en stakk sydd etter gammel tradisjon: Ikke for lang og ikke overpyntet som en lampeskjerm. Så Vilde, mamma Tove og jeg tok først turen til bunadtilvirker og vever, Helga Fahre Bergland i Lunde for råd. Vi hadde lyst på en prat med henne om valgene vi skulle gjøre, og ikke minst for å se på belte og vippebånd. Helga er kjent for Magasinet BUNADs lesere fra tidligere artikler. Hun sitter med masse kunnskap og er utrolig dyktig både med veving og broderi.

Vilde hadde nok ikke i utgangspunket gjort seg så mange tanker om dette med vippebånd. Men det skulle ikke mye til før hun var i fyr og flamme da Helga hentet fram et utvalg av fargerike bånd. Dermed kan vi si at Vildes bunadprosjekt startet på toppen: Mamma Tove fikk en grei innføring i vippekunsten og Vilde var fornøyd med resultatet.

Så kom turen til skjorten: Vi hadde, som nevnt,  hele tiden i bakhodet å gjøre bunaden så nøktern i pris som mulig. Og når det kommer til en beltestakkskjorte, så kan det spares adskillige kroner ved å velge en skjorte uten broderi på brystet. Det viser seg også at et skjortebryst uten broderi er helt i tråd med tradisjonen. Men en brodert kvarde bør det være. Her bestemmes prisen mye av hvor komplisert broderiet er. Kan du brodere korssting, kan du fint sy din egen kvarde og spare flere tusen kroner. Jeg hadde en nesten ferdig kvarde brodert med korssting og tok den med til møtet med Helga. Kunne denne brukes, tro? Holdt den mål? Og ville Vilde like den?

Jo da, Helga velsignet kvarden og det gjorde jammen den blivende konfirmanten, også. Så viste Helga oss bilder av en mengde ulike varianter av skjorter og ermelinninger. Vilde falt for en enkel og elegant variant med fine legg opp mot skuldrene og vakre broderier på håndlinningene.

Deretter kom turen til livet: Og her er det mange varianter å velge mellom, for beltestakken utviklet seg mye i den tiden den var i bruk. Dermed endret størrelsen på livet seg også. I tillegg har den i enkelte miljøer blitt modifisert nesten til det ugjenkjennelige. Her er både fallgruber og snubletråder i fleng for en som ikke kjenner beltestakkens grammatikk.

Men Helga viste oss et gammelt liv fra gården Askilt. Det var et nett og lite liv i gul mønstret silke med svarte kantinger og meier.

- Fra Askilt? utbrøt Vilde. - Det er jo nabogården til der jeg ble født, på Hørte!

Helga prøvde livet på Vilde og det passet perfekt! Dermed hadde vi et utgangspunkt for livet. Som fikk en liten historie med seg på kjøpet, i og med tilhørigheten. Det hadde sikkert vært mulig, med litt leting, å finne et stoff som lignet stoffet i det gamle livet. Men jeg hadde en liten silkerest som jeg hadde fått av en snill bunadtilvirker. Kunne denne brukes, tro? Kanskje måtte den skjøtes litt, men skjøter ser vi mye av på gamle plagg også. Silkeresten ble godtatt med akklamasjon!

Så var det belte, da. Vilde hadde googlet en masse belter og bladd i bøker og i Magasinet BUNAD. Dermed hadde hun en viss formening om hvilke farger hun kunne tenke seg, og ikke minst hvilke hun ikke ville ha. Helga hentet fram en haug med belter og det tok ikke mange sekunder før Vilde hadde gjort sitt valg: Et vakkert belte med eplegrønne kanter.

Et gammelt forkle hadde Helga også i sine gjemmer. Dette viste seg å være fra samme gård som livet. Forkleet hadde smale folder øverst og var svært sparsomt dekorert. Vilde kunne tenke seg litt mer pynt, uten at det skulle bli for mye. Ørlittegranne påvirket av tante kanskje? ... som hadde vist henne en rekke skumle eksempler på overpyntede forklær der du nesten ikke ser forkleet for bare bånd og agramaner.

Helga var så grei at hun lånte oss det gamle forkleet slik at tante Gro, som hadde tatt på seg oppgaven med å sy forkleet, hadde noe å se etter. Tante Gro klarte brasene ved å lese seg opp og støtte seg til Kari-Anne Pedersens bok, «Folkedrakt blir bunad» i tillegg til å se på det gamle forkleet. Det er selvsagt en stor fordel å kunne titte både på forsiden og baksiden av et eksisterende plagg når en skal sy et plagg til en bunad, særlig for en som ikke er øvet bunadtilvirker.

Så gikk turen til Almankås i Bø for å bestille søm av stakken og kjøpe inn stoff og bånd til forkleet. Det er kanskje verdt å nevne at vi ikke har noe «reklameavtale» med Almankås. Det finnes mange svært gode tilvirkere spredt rundt i Telemark, og andre steder også for den del, som syr flotte beltestakker. Men Vilde og Mamma Tove valgte en bedrift som ligger i deres eget nærmiljø.

Hos Almankås ble vi veldig godt mottatt. Og det var ikke noe problem at vi hadde med stoffet til livet selv. Og at både skjorte og forkle skulle syes et annet sted. Almankås leverer beltestakker i forskjellig stil, litt etter hva kundene ønsker. Så da vi viste fram det gamle livet og den lille silkebiten, ble det tegnet av og tatt mål. Silkebiten måtte kanskje skjøtes, men det skulle gå greit. Vi valgte ut en lasting til forkleet og kjøpte med oss noen bånd som tante Gro kunne boltre seg med.

Vilde syntes det var fint med svart skoning på stakken, og valgte et stoff med innvevd blomstermønster, sammen med et svart bånd og vinrød tittekant nederst. Enkelt og elegant.

Det er utrolig mange valg å ta når en beltestakk skal lages. Det er lett å bli en smule forvirret og overveldet av alle mulighetene. Smak og behag kommer sterkt inn i bildet og skulle jeg gi et råd, så er det å holde litt igjen på antall farger og bånd. Hold det litt enkelt. På bilder av gamle stakker ser vi ofte at de er relativt nøkternt dekorert.

Vilde valgte ut hovedbåndet til forkleet og tante Gro prøvde seg fram med ulike kombinasjoner. Skulle det være litt mer av det røde, eller kanskje heller mer grønt? Skulle det være en agraman i tillegg? Eller kanskje to? Det ble lagt på og tatt av, inntil hun kom fram til en løsning hun var fornøyd med. Den nederste delen av forkleet ble fôret med et rutete bomullstoff. Det ble hentet fra en kusines gamle sommerkjole. Så sparte vi litt der også.

Forklebåndet kjøpte tante Heidi på auksjon. Det er maskinvevd, men har flotte fargerike dusker. Båndet har vært brukt av Ingrid Dillekås Adelsøn, på en av hennes bunader. Hun var blant mye annet innenfor bunadfaget kjent for den spenstige fargebruken sin. Det kommer fram i duskene på dette forklebåndet. Selv om beltet er maskinvevd, har det sine egen helt spesielle verdi, som arven etter en av Telemarks dyktige folkekunstnere. Dette var noe Vilde satte stor pris på. Et håndvevd forklebånd ville selvsagt også vært fint, men har en helt annen pris enn et maskinvevd.

Sølvet til beltestakken kan bli en kostbar affære, men bare dersom du absolutt må ha alt med en gang! Det behøver du faktisk ikke. For det viktigste er å kunne lukke igjen skjortesplitten. Malene på livet kan godt komme etter hvert. Dette var Vilde veldig innstilt på. Men nå ville det seg slik at to små nieser kom med hvert sitt par maler i presang til konfirmasjonen. En kusine kom også med et par. Dermed ble de sydd på kvelden før den store dagen. En bøheringsring lå også på presangbordet, fra mormor og bestefar, og en krusering og ei lita bolesølje ble innlånt av tante. Dermed ble konfirmanten svært så presentabel!

Vi presenterer ikke noe regnskap for bunaden, men ønsker med dette å vise at det det går an, med litt innsats, å senke utgiftene til en beltestakk ganske betraktelig. Vilde har fått en bunad produsert av dyktige, lokale tilvirkere i samarbeid med nær familie. Og hun kan fortelle en historie om hvert enkelt plagg bunaden består av. Etter hvert kan hun ønske seg mer kostbare håndlagede søljer og annet tilbehør til bunaden. Det kommer sikkert nok av anledninger framover, og for Vildes familie vil det ikke være noe problem å finne presanger til Vilde både til jul, bursdager og jubileer i årene som kommer.

Hun kan ønske seg et strikket sjal, en svart trøye og trøyespenner til denne. Eller broderte vanter og strikkede strømper, eller kanskje et par broderte vadmelsstrømper, og flettede hoseband. Kanskje en klokkelenke med klokke? Kanskje vil hun etterhvert også ønske seg en ny kvarde. Og får hun lyst til å lære seg noen av teknikkene selv, har hun en hobby for livstid!

Og helt til sist, om enn litt kjedelig for en konfirmant, kanskje: Ikke glem forsikringen! En egen verdiforsikring av bunaden anbefales sterkt! Dette kan du lese om i Magasinet BUNAD nr. 2-2014.

 

Denne artikkelen stod i Magasinet BUNAD nr. 2-2015