Dåpsplagg og påkledning i Norge

Vi har sett at det har vært mange typer plagg i bruk ved dåp her i landet. Det har også variert hvilke plagg som har vært brukt sammen. Sammensetningen av plagg har antagelig ikke fulgt et helt fast mønster i samtiden, og nye plaggtyper har kommet til i ulike perioder. I tillegg har vi geografiske og sosiale forskjeller. Det bildet vi kan danne oss må følgelig bli fragmentarisk og antydende.

Det er vanskelig å sette opp en fordeling av typene i tid. Flere plaggformer har vært laget på samme tid, selv om de som typer, kan sies å være «eldre» og «yngre». Et plagg kan ha holdt seg lenge på bygdene etter at det ble umoderne i bymiljøet.

Vi tenker oss en reise gjennom Norge for å se på dåpsbarn mellom årene 1800 og 1820: I Finnmark døpes prestens barn i silke-løyert med pute, med armene frie i rosa silketrøye. Et lite samebarn leies, et annet bæres på armen, begge er kledd i kofte, belte og skaller, voksne klær i miniatyr. De er hjemmedøpt som spebarn og nå stadfestes dåpen. På Vestlandet har barnet mønstervevet linde med rød, perlebrodert «kristnebleie» oppå, mens vi i Rogaland finner linde og fotpose av silkebrokade under «kristnesmykket». I de øvrige dalførene østpå finner vi reivebarn i hvit «kristnebløye» med rødmønstret «kristen-band».

På Ringerike bæres barn fra to nabogårder frem i hver sin gule silkekåpe med slep, av 1700-talls fasong, nettopp omsydd av mormors gule rokokko-festkjole.



Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 3-2009. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...