Grovasølv1
Ferdig pyntet som brud med Grovasølvet
Grovasølv2
Hodesølvet settes på plass
Grovasølv-detalj
Detalj fra hodesølvet
Grovasølv3
Inger Marie Sægrov har selv farget stakkestoffet

Det vakre Grovasølvet fra Sunnfjord

Sunnfjord er ett av områdene i landet som virkelig har mengder av draktmateriale å ta av. Draktskatten er også forvaltet på en ekstraordinær god måte, noe som gjør at Sunnfjordingene
virkelig har noe å velge mellom når de skal kle seg opp til stas. Dette er kvalitet tvers i gjennom.
Da vi besøkte Ann Lundekvam og hennes samarbeidpartnere i august fikk vi oppleve dette på mer enn én måte; De kvalitetsbevisste damene hadde gjort et gedigent forarbeid med å hente fram
draktvarianter, de gamle plaggene som rekonstruksjonene baserer seg på og flotte modeller fra 1 1/2 år og oppover. Det ble så mye bilder at vi velger å gi dere dette i porsjoner! I denne utgaven viser vi selveste «Grova-sølvet», som er ett av fire i sitt slag i dette rike draktområdet.

Inger Marie Sægrov forteller oss hele historien om «Grova-sølvet». Og det er hun i høyeste grad rett person til å gjøre. Hun er gift til gården der den staselige drakten har sin opprinnelse. Hun eier og forvalter den, hun er brude-kone, og ikke nok med det; Hun har også sørget for å få restaurert hele Grova-sølvet! Sægrov blir i dagligtale kalt Grovane, derav navnet Grova-sølvet.

I dag er vi så heldige å få overvære påkledningen av en brud, og selv om hun ikke skal gifte seg på orntlig under vårt besøk, må alt være helt korrekt. Dette er ikke noe man tar på seg i full fart, så Inger Marie har god tid til å fortelle mens hun kler på den vakre bruden vår. Ekstra morsomt er det at bruden er Inger Marie sin niese, Runa Sægrov Halsør. Dermed har også hun en naturlig tilknytning til sølvet.

Men la oss begynne med begynnelsen: Inger Marie forteller at sølvet, på deres trakter, har en ubrutt tradisjon tilbake til 1600-tallet. Men det var da Olina Sægrov, som var odelsjente på Sægrov, skulle gifte seg med Anders Sunde i 1852, at dette sølvet ble til. Bror til Anders arbeidet i Bergen, og han kjente den pensjonerte sølvsmeden Johan Aasmundsen som holdt på å lage et sølv. Dette var i 1850.

Men kanskje skal vi like godt først som sist forklare hva et sølv er: Betegnelsen blir, i følge Aagot Noss, brukt om så vel selve hodeplagget, som alle klærne og resten av utstyret som hører til. Ei sølvbrur er altså ei som bruker sølvet.

Vel, broren til Anders ordnet det slik at sølvet ble klart til bryllupet deres på Grovane. Dermed fikk sølvet navnet «Grova-sølvet». Siden det var jentene som lærte seg kunsten å kle sølvet, ble det også i tur og orden, dem som eide sølvet. Derfor hadde det seg slik at sølvet en tid forflyttet seg til Vevring, som er ei bygd i Naustdal i Sunnfjord. Deretter var det en periode på Sandane i Nordfjord og så havnet det til sist i Stardalen i Jølster. Der befant det seg da Inger Marie og hennes mann, Ivar fikk kjøpt det tilbake til Sægrov i 1992. Da var det i ganske dårlig forfatning.



Denne artikkelen stod i Magasinet BUNAD nr. 4-2010. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...