Under vårt besøk hos Kjersti Prestkvern i forbindelse med verkensstoffene på Hadeland og Hadelandsbunaden i forrige nummer, fortalte Kjersti oss om noen fabelaktige tamburerte brudesjal og om damen som lager dem. Dette syns vi hørtes så spennende ut at vi måtte besøke henne hjemme på Gran på Hadeland for å se nærmere på arbeidet hennes.
Else Johnsrud tar entusiastisk i mot oss og viser oss inn i stua der bordet er fullt av de lekreste tambu-rerte tekstiler. Om vi har noe nytt å fortelle henne om tamburering og tamburerte tekstiler? Vi ler og må nok skuffe henne med at vi er totalt noviser på området. Det eneste vi vet er at dette dreier seg om en teknikk som utføres i en ramme, og at det ligner på kjedesting...
Else Johnsrud regnes for å være den som vet mest om tamburering her til lands, men hun er stadig ute etter å få vite mer. Om det kanskje har dukket opp noe hun ikke har sett...
Hun forsøkte seg på tamburering for første gang i 60-årene, men først rundt 1980 tok det av for fullt. Siden da har den livlige damen nærmest vært hektet fast i tambureringsrammen. Fire gamle tørklær har hun rekonstruert, i tillegg til en del nye bruksting.
Hun har holdt utallige kurs i denne spennende teknikken, som faktisk ikke er så vanskelig å tilegne seg.
Før vi besøkte Else forhørte vi oss om tamburerte tekstiler i andre områder av landet, og fikk bl.a. se et vakkert gammelt forkle fra Andebu i Vestfold. På spørsmål om dette var i bruk til Vestfoldbunadene i dag, fikk vi til svar at jo da, i en viss utstrekning, men det meste blir brodert med kjedesting, for tamburering er det så få som kan. Noen hevdet også at det tar altfor lang tid!
Men dette kan Else Johnsrud motbevise med følgende:
- Da tamburering kom til Europa fra orienten på 1700-tallet, var kjedesøm en svært populær teknikk som ble mye benyttet til å dekorere tapisserier til kirke og adel. Da de oppdaget at tamburering var mange ganger raskere å utføre enn kjedesøm, spredte denne teknikken seg veldig raskt til alle land og samfunnslag. Utseendemessig er de to teknikkene ganske like, men i tamburering blir maskene mye jevnere og tråden slites ikke.
Tamburering kommer av «Tambour» som på fransk betyr tromme, og viser til den runde rammen som stoffet er spent opp på. Med en heklenål hekler man tråden opp gjennom stoffet. Kjedemaskene kan altså rekkes opp igjen i motsetning til sydde kjedesting.
Tamburering er utviklet fra kjedesøm, som broderes med nål og tråd, og som ble brukt i Kina lenge før Kristi fødsel. Kjedesøm kom til Europa allerede på 1400-tallet, og ble brukt til kirkelige tekstiler blant annet i England.
Les mer om Else Johnsrud i Magasinet BUNAD nr. 1-2006.
Du kan bestille bladet ved å klikke her...
Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...
Tips en venn
Skriv ut
