Dette er en typisk nordsvensk bondegård, som består av bygninger fra Älvros sokn i østre Härjedalen. På denne gården har husdyrhold vært den viktigste næringen. Jorda var skrinn og landskapet var dominert av vidstrakte barskoger som ble utnyttet til beite og dyrking av fôr. Skogbruk, jakt og fiske, samt handel, blant annet med okser, var viktige tilskudd for å klare seg i dette området i eldre tider. Om vinteren arbeidet mannfolka i skogen og de dro på markeder. Blant annet til Røros. I sommerhalvåret hadde de nok å gjøre med jordbruk og husdyrhold. En gård som Älvrosgården kunne i begynnelsen av 1800-tallet ha en hest, fem kuer, fem kalver, fire geiter, to killinger, to bukker, elleve sauer og to lam. De mange husene på gården har hver sin spesielle funksjon og er plassert rundt et stort tun. Alle bygningene er laget av tømmer og takene er dekket med never og takved.

Erik viser oss den helt nysydde drakten, som var litt av en utfordring å få til:
- Dessverre finnes det veldig få bevarte plagg fra Härjedalen, og Älvros spesielt. Det finns også veldig lite dokumentasjon om hvordan folk gikk kledd der i eldre tider, i hvertfall når det gjelder mannsdrakten, forteller Erik.

Älvrosgården, der klærne skal brukes, gjenspeiler tiden på 1830-tallet.
- Vi har valgt å kopiere klær i forskjellige museers samlinger, som enten er fra denne tiden eller som er typisk for denne tiden. Derfor kan vi kanskje heller si at denne drakten representerer den folkelige moten på denne tiden. Og med folkelig mote mener jeg folkelige tolkninger av den tidens rådende mote, forklarer Erik.


Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 1-2010. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...