Lövsta er derfor et berømt navn i industrialismens historie. I blant staves navnet Leufsta på fransk eller vallonsk vis.

På grunn av den høyverdige kvaliteten på stangjernet, som ble smidd i smiene, ble Lövsta og andre vallonbruk ledende på det europeiske markedet gjennom mer enn 200 år. Men mot slutten av 1800-tallet økte konkurransen og i 1926 stanset smiene i Lövstabruk for godt.

I brukets blomstringstid var det imidlertid et yrende liv på Lövsta. Her fantes alt som trengtes både for arbeidere og baroner. Foruten baronens forvaltere, presten, skole-­mesteren doktoren og jordmoren, fantes det alle tenkelige håndverkere på bruket. I tillegg fantes det vertshus og kro med spesiell rett til å brygge øl og selge brennevin. Ja, til og med en liten militærstyrke fantes for å beskytte bruket i mindre fredelige tider.

I dag er Lövstabruk et livlig samfunn med mange småbedrifter og et rikt foreningsliv. I «Hantverkets hus» møter kunsthåndverkere med teknikker som keramikk, stofftrykk og toving. Her er også billedkunstnere og møbelsnekkere med 1700-tallets formspråk som spesialitet. I den gamle «Klen-smedjan» lyser kunstsmedens härdar og i mikrobryggeriet brygger Leufstaölets venner øl som i gamle dager.

Stiftelsen Leufsta arbeider kontinuerlig med å utvikle Lövstabruk som reisesmål. Og har du lyst til å besøke det vakre området og bo i 1700-tallsomgivelser, finnes det flere overnattingsmuligheter, blant annet i Läkarvillans bed and breakfast.

Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 1-2009. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...