Harald Reitan vokste opp i Ålen i Sør-Trøndelag. Sin første familiære tilknytning til bunader fikk han i 10-årsalderen, da broren begynte å lete fram gamle draktplagg fra Ålen. Likevel ventet han helt til 1997 med å skaffe seg sin egen bunad, antakelig under lett påvirkning fra kona Tordis. Hun forteller at første gang hun så sin mann i bunad, var da han stilte i lånte fjær i forbindelse med en tale han holdt hjemme i Ålen.

«Jeg ble helt mo i knærne da jeg så ham i det antrekket,» sier hun. «Så til jul samme året fikk han skjorteknapper til bunad i presang.»


Har du bunad, har du antrekk til enhver anledning
Dermed var det ingen vei tilbake; på neste Trøndelagtur måtte de innom Margot Sollie på Rørosdraktstuggu. Harald Reitan har tydeligvis ikke angret på det siden.

«Jeg trives godt i bunaden, og bruker den ved alle anledninger jeg synes det er naturlig. Jeg har brukt den i flere bryllup, barnedåper, et par konfirmasjoner og i noen festlige og høytidelige tilstelninger på jobben,» forteller han, da vi besøker ham hjemme i Mjøndalen. Her bor han og Tordis i en koselig enebolig med fin hage.
«Faktisk synes jeg det er fint å bruke bunad i alle høytidelige sammenhenger. Det er jo så praktisk: Med bunad har jeg alltid et antrekk som passer til enhver anledning. Jeg trenger ikke planlegge hva jeg skal ha på meg eller tenke på om jeg trenger noe nytt.»


Les resten av intervjuet med Harald Reitan i Magasinet BUNAD nr. 2/05

Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...