Alt er mulig
i Hardanger

Da vi fikk invitasjon fra Knut Markhus ved Hardanger folkemuseum på Utne, var vi ikke sene med å slå til. Hardanger har lenge stått høyt opp på ønskelisten vår, men det har til nå ikke laget seg slik. Det må passe både med kjørbar vei og reisekasse. Nå var veien farbar, været strålende og reisekassen, ...vel, vel. Nå får det briste eller bære!
Tekst: Heidi Fossnes    Foto: Eva Brænd

Knut Markhus, nyansatt styrer for Hardanger folkemuseum, hadde lyst til å vise oss den nye permanente draktutstillingen, og den ville vi gjerne se. Men når vi først skulle ta den lange veien over fjellet, hadde det også vært hyggelig å få se noen levende hardinger i vakker Hardanger-natur.
- Bare si hva dere vil ha, så skal vi nok fikse det, var oppfordringen fra Knut.

Da vi ankom museet en vakker dag i slutten av mai, var store deler av staben, inkludert barna deres, i full sving med å kle seg opp som modeller.
- Ja, modeller kan vi da være selv. Det er bare moro, kommer det fra den friske gjengen. - Vi tenkte å vise brudedrakten vi har til utleie her. Men kanskje dere kunne ha lyst på en gammel brudedrakt med perlekrune også?

Lettere perplekse over all velviljen tar fotograf Eva og jeg en tur rundt på det vakre museums-området sammen med Knut for å finne noen fine plasser for fotograferingen. Mens han viser oss rundt i tunene, bedyrer han at bak all velviljen ligger det også faglige vurderinger rundt det at de er villige til å ta de gamle draktene ut i friluft.
- Vi har veid konserveringsmessige hensyn opp mot ønsket om å vise draktene på levende hardinger, og mener vi har kommet til en forsvarlig løsning, forsikrer Knut.

Det var ikke vanskelig å finne vakre bakgrunner for fotograferingen, der tunene ligger høyt og fritt med utsikt over fjord og melisdryssede fjelltopper. Vi ytrer et ønske om å få gjøre ett av opptakene nede ved vannet. Det ligger noen fine gamle naust der nede som også tilhører museet.
- Ja, vi skal åpne naustene for sommeren akkurat i dag, så om dere vil kan vi godt dra ut en av båtene, sier en av karene.

Om vi vil? Vi øyner muligheten til en aldri så liten brudeferd i Hardanger, men det ville vel være så rent for mye forlangt? Men, å nei da! Ikke noe problem det heller.

- Jeg kan godt ta på meg brudedrakten vi har til utleie, sier Agnete Sivertsen, som er undervisningsleder ved museet. Riktignok i barselspermisjon med sitt fjerne barn. - Da kan vi få vist fram den flotte Mylno-kruna også, sier hun entusiastisk.

- Ja, kanskje det hadde vært fint med en spelemann også da? spør Knut Markhus.
- Men kan du skaffe det da? På så kort varsel? undrer vi.

 

 



Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 3-2008. Dersom du ikke finner det i butikken, kan du bestille det her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette ved å klikke her ...