Mockfjärd har vært kapellmenighet tilhørende Gagnef, men har hatt sin egen lokalt særpregede draktskikk som skiller seg fra modermenighetens. Dette er ganske uvanlig ettersom andre kapellmenigheter stort sett følger modermenigheten i sin draktskikk.

Yngre menn begynte å bruke moteklær i slutten av 1800-tallet, mens eldre menn bar drakten en stund inn på 1900-tallet.

Kvinnene brukte drakten fremdeles på midten av 1900-tallet, ihvertfall de eldre kvinnene. Før 1920-tallet var det nok ingen kvinner som bar annet enn den lokalt særpregede drakten i dette området.

Mockfjärds-drakten er helt igjennom en kopiert drakt. Spetshatten er til og med en original-lue, likeså båndene på stakken.

Drakten kan benyttes både av danselag og andre aktører i Skansens programvirksomhet, men den kan også leies ut til andre intresserte.

- Draktskikken er veldokumentert, så dette betegnes ikke som en rekonstruksjon, men en kopiert drakt, forklarer Erik Thorell. Det finnes både billedmateriale og en stor mengde originalplagg fra området.

Erik, som er leder på Skansens Klädkammare har vært ansvarlig for utvelgelsen og kombinasjonen av plagg til denne drakten. Så har han i samarbeid med skreddere og syersker på Klädkammaret kommet fram til hvordan plaggene skulle graderes til riktig størrelse og hvilke sømteknikker som skulle benyttes.

Kattunet i överdelen eller livet, er kopiert av Ljungbergs i Floda Västergötland og kalles i Mockfjärd for äkta snörliv. All rødbunnet kattun av denne typen, med polykromt mønster kalles äkta tyg i Dalarna, trolig på grunn av den ekte tyrkiske rødfargen.

Stakken er i svart hel- eller halvull. Båndene nederst på stakken, og øverst i linninga er gamle.

Forkledet er også en kopi og kalles blå-krusigt förklä. Både stakkestoffet og forklestoffet selges av Mockfjärd hembygdsforening.


Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 1-2010. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...