Våren 1989 leverte Kristin Mathilde Røgeberg en magistergradsavhandling i etnologi til universitetet i Oslo. Avhandlingen hadde tittelen: «Av saliges gangklær. En skifteanalyse. Aker fogderi og Christiania. 1656 - 1780». Formålet med avhandlingen var å undersøke hvordan skiftemateriale kan brukes som en kilde til undersøkelse av klær og klesskikk. Kan skiftematerialet i seg selv brukes til å belyse hvordan kvinner flest kledte seg rundt år 1700 i en by med omland? Kan skiftematerialet brukes til å besvare spørsmål om hva klesskikken besto i, hvor lenge den var i bruk og av hvem, hva endringene besto i, og hvor og når de kom inn?
Med et skifte menes det samme som i vår tid. Ved en persons død etterlates en del eiendeler. Arvingene skifter eller deler arven seg i mellom. For at delingen skal bli rettferdig, settes det takst på de forskjellige etterlatenskapene. I vår tid gjelder det særlig bolig, bil, hytte, - altså de største objektene i boet. Men verdifulle møbler, sølvtøy, en dyr pels kan også bli taksert.
I tidligere tider var skiftene mye mer detaljerte. Dette var selvfølgelig fordi den materielle levestandarden var en helt annen enn i vår tid. En tjenestepikes årslønn var f.eks. foruten kost og losji, et par sko og et kjole-stoff. I en slik virkelighet skjønner man at klær ble så verdifulle eller viktige at de gikk i arv.
Det er altså skiftenes lister over klær, kvinneklær, som avhandlingen tar for seg. Kleslistene blir systematisert og begrepene/ terminologien forsøkes standarisert, slik at man får en mengde enkeltopplysninger som kan dataregistreres og databehandles. Den store fordelen med dette er at man raskt kan analysere store mengder opplysninger. Gjennom databehandling samler avhandlingen opp i seg opplysninger fra en stor mengde skifter. Disse opplysningene belyses så ved å sammenholdes med et enkeltskifte for å få et konkret eksempel å tenke ut i fra. Skiftematerialet brukes til å vise variasjonsbredden innen den enkelte plaggtype og sammensetning av plaggene. Det har hatt betydning for resultatenes gyldighet at skiftematerialet har blitt kombinert med andre kildetyper, som billedmateriale og tollister.
Røgeberg bruker begrepet «klesskikk». Dette fordi skifteanalysen ikke gir en detaljert, fastlagt sammensetning av plagg, det vi i folkedraktsammenheng kaller draktskikk. Klesskikk brukes som et enklere og mer omtrentlig begrep.
Les resten av denne artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 2-2006
Du kan bestille bladet ved å klikke her...
Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...
Tips en venn
Skriv ut
