Magasinet BUNAD
Ny rekonstruksjon: Sting for sting mot ny Vossabunad
I forordet til Kristbjørg Aldal og Torgeir Lirhus’ semesteroppgave, kan vi lese følgende:
«Då me skulle velja emne for semesteroppgåva vår vart me oppfordra til å kjenne etter kva me brann for i hjarto våre. Me to hadde ein felles brann: Mannsbunadane på Voss. Bakgrunnen vår er ulik. Den eine er innfødd vossing og flittig brukar av mannsbunad. Ikkje minst i tilknytning til folkedans og folkemusikkmiljøet på Voss. Driv ein med slike aktivitetar kjem ein naturleg i kontakt med likesinna frå heile landet og vidare med. Bunad og bunadbruk vert blant dei naturlege samtaleemna. Den andre er innflytta «vossa» med stor interesse for saum. Saum er vorte ein profesjon og mannsbunad det største salsproduktet. Å rekonstruera ein bunad er eit stort arbeid. Det kan me ikkje gå igang med no. Det me vonar er at dette kan vera eit forarbeid som seinare kan kome til nytte ved ein rekonstruksjon.»
Tekst: Heidi Fossnes  Foto: Eva Brænd
Dette var i 1999, Kristbjørg Aldal og Torgeir Lirhus gikk på kurset «Kultur og tradisjonsformidling» i regi av Vestnorsk Kulturakademi, og i sin semesteroppgave ville de fordype seg i klesskikken på Voss. Men de to har tydeligvis ikke ligget på latsiden siden oppgaven ble levert inn. Senere fikk de med seg Torgeirs sømkyndige og bunadinteresserte kone Astrid, på laget og hun og Kristbjørg jobbet videre med å lete fram og kopiere gamle plagg. Da vi spurte om å få komme og ta en titt på den nye rekonstruerte mannsbunaden fra Voss, var de litt tilbakeholdne, for de følte at det gjenstod mye arbeid før de kunne si seg fornøyd med bunaden. Vi synes imidlertid det ville være artig å få se allikevel. Det at de fremdeles arbeider med saken er jo bare spennende! Kristbjørg og Astrid forteller at, som så mange andre steder i landet skriver nok mannsbunaden på Voss i dag seg fra tiden omkring slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den har kort svart trøye og svart bukse. Både knebukse og langbukse er i bruk. Vesten er rød med grønt midtstykke i brystet. Disse draktene ble i mange år sydd av skreddere. Søm og snitt er sterkt påvirket av de skreddersydde byklærne som overtok etter folkedraktene. Vesten med det grønne midtstykket finner vi også i drakter som i dag brukes både i Midthordland og Nordhordland.

- Etter mange samlinger og seminarer rundt om i landet gikk det etterhvert opp for oss at den bunaden vossingene bruker i dag trolig ikke er så sterkt forankret i folkedrakttradisjonen. Det er nok flere også her lokalt som har tenkt den tanken før oss, sier Astrid. I boken «Bunader i Hordaland» som kom ut i 1987 skriver Marta Kløve Juuhl i den generelle delen om vossabunadane blant annet: «Når mannsbunaden no er vorte teken opp att og brukt meir og meir i dei seinare åra, er det meir som ein nyskaping, enn som ei direkte vidareføring av den gamle bunadskikken.»

Kristbjørg og Torgeir forklarer videre at de ville prøve å finne ut hvordan mennene gikk kledd i gamle dager. Problemstillingen i semesteroppgaven deres ble derfor formulert slik: Hvordan kan mannsbunaden ha sett ut i den tida lokale draktskikker rådet?

- For å kunne svare på denne problemstillingen måtte vi undersøke alle tilgjengelige kilder. Det vil si forskjellig litteratur, gamle akvareller og malerier, og selvfølgelig gamle klær. Vi besøkte også Statsarkivet, der vi fikk utskrifter av gamle skiftedokumenter, som også inneholder en del opplysninger om hva slags klær som var i bruk. Blant annet kunne vi finne mange flere svarte vamper enn røde.

Les meir om Mannsbunaden frå Voss i Magasinet BUNAD nr. 1-06.

Du kan bestille bladet ved å klikke her ...