|
Akerdrakten i dag
en tilfeldighet? Vi hadde egentlig gitt helt opp, å kunne lage en drakt fra Oslo med materiale fra byens egen tekstilhistorie. Tone Tollefsen og jeg var kolleger på Husfliden på 1970 og 80-tallet. Vi fantaserte mye om hvorledes vi kunne gjøre det, og søkte etter stoff bl.a. på alle byens muséer. Et siste forsøk ble gjort i 1988 da vi gikk ut i pressen og etterlyste tekstiler i forbindelse med en draktutstilling som Oslo Fylkeshusflidslag arrangerte på Oslo Bymuseum. Men uten resultat.
Tekst: Anette Solberg Andresen Foto: Eva Brænd
Vel fem år senere arbeidet Tone Tollefsen og jeg sammen om å utvikle Veveriet på Norsk Folkemuseum. Men Husfliden hadde ikke sluppet taket i oss. Ved en «tilfeldig» gjennomlesning av Den Norske Husflids-forenings 25 års jubileumsrapport så vi at det var nøyaktig 100 år siden Husfliden startet sitt plantefargeri 1894. Vel vitende om at dette var et jubileum som ville gå helt upåaktet hen, bestemte vi at Veveriet måtte feire det med en plantefargedag på Veveriet.
To feiltagelser Fra Husflidens samling på Riksarkivet fikk vi utlevert de eskene som inneholdt det historiske materialet fra plantefargeriet. Eskene ble hentet og andektig åpnet. En av eskene inneholdt imidlertid ingenting om plantefarger, men var full av vevprøver og hefter med tegninger av vevprøver fra en utstilling på 1930-tallet. Undertegnede hadde ved en feiltagelse tatt ut en eske for mye, og av de i alt 399 eskene i Riksarkivet, viste den seg å inneholde det vi hadde sluttet å drømme om - tekstilhistorie fra hovedstaden! Ett av heftene hadde følgende tekst: Aker Sogneselskap prøveprotokoll! Den var full av håndkolorerte tegninger av stoffprøver fra gårdene i Aker fra 1808-10. Nå hadde vi muligheten til å lage en drakt, men hvor var selve prøveprotokollen med de originale prøvene? Vi holdt på å gi opp - ingen på Folkemuseet kjente til protokollen - men Anne Kjellberg som var flyttet til Kunstindustrimuseet kunne fortelle at den sto helt tilgjengelig i museets bibliotek ca 100 meter fra Veveriet! Etter en del besøk i biblioteket med hvite hansker, forstørrelsesglass og møysommelig leting etter riktige garntyper og farger, begynte Tone å veve prøver. Samtidig var vi på jakt etter et snittmønster. Bunad- og folke- draktrådet kunne ikke hjelpe oss så mye, siden vi ikke hadde noen draktplagg. Vi ble imidlertid rådet til å lage en drakt i empirestil, da alle stoffene var vevet i årene 1807-10, med andre ord, midt i empiretiden.
|
|



