Jon Fredrik forklarer at han valgt å benytte betegnelsen livkjole om denne typen drakt, der stakken har et fastsydd liv. I skiftene kommer denne plaggtypen inn på 1820-tallet.

- De betegnes da på ulike måter. I fire av de til sammen åtte registreringene er de betegnet som Livkjole. Jeg har imidlertid litt problemer med denne betegnelsen, fordi ordet i dag også blir brukt om et mannsplagg. I en registrering brukes betegnelsen Fruentimmer Kjole uten Ærmer, mens det på en annen registrering står Snørliv Kjole. Jeg velger å tro at kjole her brukes om et kvinneplagg, og at det gjenspeiler samme bruk av ordet som i det svenske materialet, der kjol er skjørt og livstyckkskjol er livkjole for kvinner. Slik Håkan Liby beskriver det i boken «Kläderna gör upplänningen».

Flere dialektiske betegnelser og uttrykk har vært brukt om denne typen plagg: - Både ævelinkjole og skjørt og overliv festa i hop. Også i Gudbrandsdalen er begrepet kjol brukt i ulike varianter om livkjole: damaskkjol, snørlivskjol og trykktykjol. Men jeg måtte jo gjøre et valg og havnet på livkjolebetegnelsen, forklarer Jon Fredrik.

Han har registrert åtte livkjoler fordelt på fire ulike skifter i hver av de to periodene 1820 og 1835.

Livkjolens utseende
I skiftene er fem av de åtte livkjolene beskrevet som stripete, mens en er sydd i grønt og en i blått. Det er ingenting i skiftene som kan si oss noe om snittet på disse livkjolene, og det finnes heller ingen hele livkjoler bevart fra det valgte området. Men det er derimot bevart fem liv som har vært sydd til et skjørt. De er alle preget av empiremoten, dvs. de er korte med relativt vid halsskjæring. Tre av dem har løst bringestykke med åpning slik livkjolen som er presentert her har. Et av livene er oppbevart på Meldal Bygde-museum, og det er typisk for denne gruppen.

Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 4-2008. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...