Telemarksbruder på villstrå i Setesdalsheiene

I Telemark er bunadtradisjonen sterk, og det finnes opptil flere flotte brudedrakter for dem som ønsker å stå bunadkledd brud. Disse tre brudene kommer fra to forskjellige draktområder i Telemark, nemlig Tinn og Aust-Telemark, og de skriver seg fra tre ulike tidsepoker.

Til venstre småspringer ei brur fra Aust-Telemark kledd i beltestakk. Hun har malerull som brudehodeplagg.

I midten løper også en Aust-Telemarksbrud. Men hun er fra en tidligere tid. Slike brudedrakter var i bruk på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Hun har et staselig lad på hodet. Og som om ikke det var nok, har hun hele fem sølvbelter om livet, i tillegg til masse sølv på brudetrøya. Alt dette skal det styrke til å bære! Sølvet er fullt av symbolikk som både skulle beskytte mot onde makter og sikre brudens fruktbarhet.

Til høyre tripper brura fra Tinn. Der sa jenta antakelig: «Herre min hatt!» Så tok hun mannens hatt og pyntet den med bånd og sølvstas til bryllupet. Som en ekte Tinnbrud har hun kledd seg opp i skjælingsklea fra Tinn.

Alt sølvet til de viltre Telemarksbrudene er laget av Marit Bergland Rysstad. Hun har også laget Beltestakken, den røde brudestakken og de broderte vadmelsstrømpene. Belteklutene, forklærne, skjortene, skjælingsstakken fra Tinn og skoene er det Ingrid Dillekås Adelsøn som er mester for. Begge kan kontaktes hvis du vil leie utstyret.

Denne artikkelen stod i Magasinet BUNAD nr. 2-2009. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...