Vel, romantiske forestillinger har en lei evne til å fordunste i møte med virkeligheten. Kirsten Bråten Berg har verken lusekofte eller stakk der hun vennlig viser meg vei inn i ei luftig stue med svære vinduer mot Setesdalnaturen. Her driver hun og mannen gårdsdrift med sau på si.

- Det er mange som ser på det jeg driver med som veldig romantisk, men selv er jeg nok mer realist enn de fleste, sier hun og hevder at hun ikke har noen svulstige følelser i forhold til det hun driver med. - Jeg har riktignok hørt på mange arkivopptak og voksruller mens jeg har arbeidet med sølvet, men det er mer av praktiske og tidsmessige årsaker enn romantiske, smiler hun og gir samtidig huldra med det drømmende blikket et nøkternt spark under halen.

-Hvis framføringa av folkemusikken blir for teatralsk, føler jeg ingenting. Dette stoffet er sterkt nok i seg selv. Det må ikke tukles med. Når folketonene derimot blir formidlet med ekte inderlighet, da kan det virkelig røre deg.

Romantiker eller ikke, Kirsten Bråten Berg nærer en dyp kjærlighet til norsk tradisjon og har gjort en betydelig innsats for å videreføre kulturarven vår. De fleste av oss kjenner henne som en av våre fremste folkemusikere. Det er imidlertid sølvsmia hjemme på gården i Setesdal som har vært hovedinntektskilden siden 70-tallet. Det var først for om lag 15 år siden hun begynte å tjene penger på sangen, forteller hun. At hun gjør en utmerket innsats innen begge fagtradisjonene fikk hun en solid bekreftelse på i fjor. Da ble Kirsten Bråten Berg intet mindre enn slått til ridder av 1. klasse av Den Kongelig Norske St. Olavsorden for innsats som kunstner og kulturformidler. Slikt er det sus over.

Les resten av intervjuet med Kirsten Bråten Berg i Magasinet BUNAD nr. 2-2005

Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...