Tips en venn
Skriv ut
|
Prinsessene av Fusa
Kvinnebunaden fra Fusa er et kroneksempel på hvor stor variasjonsrikdom det er i de rekonstruerte bunadene. Vi har besøkt Else Bodil Gjøn, som har gjort en formidabel innsats med rekonstruksjon av draktskikken i Fusa; kommunen som inntil nylig hadde sin egen «Visekonge». Kongen ble dessverre, til manges store sorg, avsatt ved folkeavstemning. Det ble nok så rent for meget for enkelte, det at de skulle ha sin egen konge i bygda.
Kan det ha vært det kjente «bygdedyret» som dukket opp av fjorden, og som også har forsøkt å yte motstand til at Fusa skal ha sin egen bunad? Ja, ikke vet vi, men disse vakre bunadene har faktisk også sine motstandere i denne lille bygda som ligger litt bortgjemt et sted, litt innenfor Bergen. Mon tro om fusningene er klar over hva slags verdifull draktskatt de faktisk sitter på? Tekst: Heidi Fossnes
Foto: Eva Brænd I forrige nummer av Magasinet BUNAD fortalte vi at vi skulle besøke Else Bodil Gjøn på Hålandsdalen Folkedraktsaum, for å se nærmere på perletradisjonen i Fusa. Men da vi ankom butikken til Else Bodil i Eikelandsosen, så vi raskt at denne artikkelen nok måtte komme til å dreie seg om mer enn bare perler!
To vakre små prinsesser i størrelse tre og seks år var akkurat ferdig påkledd, og flere stod for tur. Det formelig glitret og blinket i gull og sølvkniplinger, perler og kostelige silkestoffer. Else Bodil forklarer ivrig mens hun kler på modellene, om all symbolikken i bunadene. Både i kniplingene og perlemøntrene finnes symboler som skal beskytte mot onde makter, mareritt og andre plagsomme ting; eller rett og slett gi hell og lykke. Starten på eventyret - Det var niesen min, Anni Bolstad, som i sin tid begynte å lete fram opplysninger om den gamle draktskikken i Hålandsdalen. Hun sydde den første bunaden på slutten av 1970-tallet. Du kan si hun gikk opp løypa i dette arbeidet, forteller Else Bodil. - Hadde det ikke vært for hennes arbeid, spørs det vel om det hadde blitt noe bunad, fortsetter hun. - Senere har jeg overtatt og arbeidet videre med å gjøre drakten så riktig som mulig i forhold til den gamle tradisjonen. Dette er veldig spennende og jeg er så glad i bunaden vår, sier Else Bodil med varme i stemmen. - Drakten bygger på plagg fra området her som skriver seg fra tiden rundt 1840. Derfor pleier jeg å kalle bunaden: «Fusabunad anno 1840». Jeg kunne også kalle den «Perletampdrakta», men er litt usikker på om folk vil forstå hva det da er snakk om. Ikke alle vet hva en tamp er, og heller ikke en perletamp, men det er altså det brede båndet som henger ned fra beltet midt foran, forklarer Else Bodil. Både konetampen og det brede beltet er besatt med perlenett i vakkert mønster. Det er bare gifte koner som bruker perletamp, derfor kalles det også for en konetamp. Perlebeltet brukes både av koner og jenter. Les mer om Kvinnebunaden fra Fusa i Magasinet BUNAD nr. 1-2006. Du kan bestille bladet ved å klikke her... Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ... |
 |
|
