Kvinnebunaden i Sør-Østerdalen har en lang og broget historie. La oss hoppe inn på 1950-tallet: På en eller annen måte må en konkurranse som førte til mange broderte bunader for Østerdalen ha vært bakgrunnen for en uttalelse fra daværende Landsnemnda for bunadspørsmål i 1950.

Landsnemnda hadde sett det lokale draktmaterialet fra eldre tider som fantes hos Norsk folkemuseum og Glomdalsmuseet. Sammen med dette forelå det også mange gamle draktdeler i privat eie. Alt dette ga et inntrykk av at det fantes så mye bevart av de gamle draktene fra Østerdalen at nemda mente det ikke var grunn til å komponere noen ny bunad for Østerdalen. Materialet viste at det kun hadde vært brukt broderi på skuldertørkle, låslomme og muligens noen luer. Til gjengjeld viste det seg at det hadde vært varierte rutemønster i stoffene, og dette mente nemnda så avgjort burde tas opp igjen.

«En vil uten tvil kunne komme fram til en stilfull festbunad for Østerdalen på det gamle tradisjonelle grunnlaget,» ble det hevdet.

Det var tydelig at nemndas medlemmer ikke var særlig glade i de broderte bunadene som hadde blitt til på spinkelt grunnlag i 1930- og 40-årene. Så etter datidens krav til rekonstruksjon av en bunad, ble det i samarbeid med Husfliden i Oslo presentert en bunad som landsnemnda syntes var «høveleg».

Husfliden hadde vært nyskapende ved at de la stor vekt på kopiere sømmåten i gamle liv. Så livet ble sydd helt for hånd med spilesøm i ryggen, stikninger langs alle kantene og uten innsnitt. Vel og bra. Men stakkestoffet, derimot var utarbeidet på bakgrunn av et rutete sjal. Stakken ble derfor vevet i et storrutet mønster i fargene rød, hvit, grønn, brun og sort. Akkurat dette er vel et godt eksempel på at retningslinjene for en rekonstruksjon har endret seg ganske mye med årene.

Bunaden ble presentert, men vakte ikke åtgaum! Snarere tvert i mot:
På et stevne som Sør-Østerdals krets av Norges Bondekvinnelag hadde på Rena i juni 1955, ble det rabalder: Bondekvinnene var skjønt enige om at den framlagte bunaden avvek totalt fra den oppfatningen de hadde av hvordan en festbunad skulle være, og hadde vært i dalen.

«Den vil bli absolutt usalgbar her, og vi protesterer på det bestemteste mot at den fremføres som «Sør-Østerdalsdrakten»! Protesten ble underskrevet og oversendt Landsnemnda for bunadspørsmål.

Slik har diskusjonene bølget fram og tilbake. Forslag har kommet og gått. Inntil en ivrig gruppe på 1960-tallet startet et grundig arbeid som har ført fram til den bunaden som er kjent for oss i dag.

Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 2-2010. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...