På Bunadsstua i Harstad jobber med forskjellige deler av bunadproduksjonen. Rønnaug Eilertsen startet bedriften i 2001, etter at hun hadde tatt svennebrevet i bunadtilvirker-faget som en av de første i landet, etter at denne ordningen startet opp.

- Ja, jeg begynte i det små og siden har det balla på seg, ler hun. - I tillegg til de fem fast ansatte, er det flere som sitter hjemme og jobber med broderi. Ytterligere to av damene på Bunadsstua i Harstad har senere tatt svennebrevet:

Ingunn Jensen sitter med en stakk til Tromsbunad i fanget.

- Jeg tok svennebrevet i fjor høst, med Tromsbunaden som spesiale. Men jeg syr også andre ting, forteller hun. Hun har særlig sansen for håndsøm. Derfor sydde hun livet til bunaden sin med spilesøm i ryggen. Maj Elise Eliasen tok sitt svennebrev samtidig med Ingunn. Men hun har spesialisert seg på søm av Nordlandsbunaden.

Produktutvikling
Rønnaug Eilertsen forteller at det er strenge regler for hvordan en Nordlandsbunad skal syes. Bare 5-6 leverandører er godkjente som forhandlere gjennom Hålogalands Ung-domslags bunadnemnd. På Bunadsstua i Harstad holder de seg strengt til disse reglene. Men en liten arbeidsbesparende finesse har de funnet opp: Alle rynketrådene til stakken, som er ganske tidkrevende å sy inn, får de nå Mandal Veveri til å veve direkte inn i stoffet.

- Ganske genialt, synes vi.

Ingunn skal stille opp som modell for oss, og kler seg opp i Tromsbunaden sin. Vi legger merke til ryggen i livet hennes, som er sydd for hånd, med spilesøm. Det gir et helt annet uttrykk enn de maskinsydde. Jeg lurer på hvorfor de ikke kan begynne å sy dem slik.

- Grunnen er at også Tromsbunden en beskyttet av strenge regler. Det er Bunad-nemnda i TUF (Troms ungdomsfylking) som sitter med malen for hvordan bunaden skal produseres. Den gangen den ble til ble det bestemt at bunaden skulle være så enkel å sy at hvem som helst skulle kunne sy sin egen bunad. Og med «enkel» mente man da maskinsøm. Jeg ville imidlertid sy min egen bunad med spilesøm i ryggen, forklarer Ingunn. 

Du kan lese hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 3-2011.