Sigdal/Eggedal, Krødsherad og Flå hører til samme draktområde. Selv om Flå er en Hallingdalskommune, hører Flå likevel draktmessig til de kommunene i Midtfylket.
Draktene her er en folkedrakt og enda lever personer som har sett drakten brukt lokalt, selv om den gikk ut av vanlig bruk i tiden fra 1900 og opp mot annen verdenskrig. De eldste
billedfremstillingene går tilbake til 1820-årene. Det var da kunstnere som Flintoe, Tidemand og Frich reiste rundt i Norge og tegnet og malte folk i drakt, og etterlot oss en dokumentasjon på drakten. Kunstnerne er i sine gjengivelser av draktene, slik de tegnet og malte dem på sine reiser, stort sett pålitelige - men likevel er det visse forbehold.
Tidemand hadde for eksempel en forkjærlighet for en to-blads lue med kniplinger som han iførte to av sine modeller i Flå; Thora Ingebrigtsdatter Gulsvig og Anna Gulsvig som modell for «De Ensomme Gamle». Denne luen har aldri vært i bruk i dette draktområdet, men har likhet med luer fra andre distrikt.
Tidemand ervervet mange draktdeler, og noen av disse kan man gjenkjenne på hans modeller i større komposisjoner. I sistnevnte tilfelle behøvde nødvendigvis ikke drakt-delene være fra det området som modellene han tegnet eller malte var fra. Tidemands samling av draktdeler befinner seg nå på Norsk Folkemuseum og mange av disse er utstilt der. Da fotografering for alvor ble tatt i bruk i 1850-60 årene, fikk vi en sikker billed-dokumentasjon.
Registrering
I 1970-80 årene ble det foretatt registreringer av draktdeler både i Sigdal/Eggedal, Krødsherad og Flå. Det viste seg at uendelig mye draktmateriale var bevart. I Flå ble det for eksempel registrert over femti stakker. Folkedrakten i Sigdal/Eggedal, Krødsherad og Flå ble preget av empire moten, dvs. den fikk høyt liv. Men det er også bevart lange liv i Sigdal/Eggedal. Slike har nok vært i bruk tidligere i hele dette draktområdet selv om det ikke ble registrert noen i Krødsherad og Flå.
Skjælingsdrakten
Drakten i Sigdal/Eggedal, Krødsherad og Flå er en såkalt «skjælingsdrakt», fordi nederkanten på livet har en avstivet og utoverbøyd kant (skjæl – i Flå sjart).
Lengden på livet har fulgt skiftende moteretninger. På 1700 tallet var det langt, men da empire moten kom, ble det kort og preget av den nye moten. Drakten i dag består av høyt liv som går opp i ryggen og under brystet foran. Stakken er lang, omtrent til anklene. Til hverdags kunne den være litt kortere, men på ingen måte kort, det ble sett på som stygt. Stakken ble holdt oppe av seler av bånd eller broderte seler i flerfarget ullgarn. I Flå finner vi påvirkning fra Hallingdal for øvrig. Også et lite overliv på stakken kunne brukes der, men fremdeles går livet under brystet og opp i ryggen.
Hulda Garborg skriver i sin dagbok fra et besøk i Flå («Frå Hulda Garborgs Dagbok 1903-1914» ved Karen Grude Koht og Rolv Thesen – 1962), at her har de et «lidet bærelivstykke som de andre Hallingdragter». Dette overlivet kunne være mønstret bomull kantet med et annet bomullsstoff, men en har også funnet liv i ull eller bomullsdamask kantet med bånd i ull eller fløyel. En kunne altså gå i bare seler eller det lille overlivet når en ikke var pyntet.
Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 1-2010. Du kan bestille bladet ved å klikke her...
Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...
Tips en venn
Skriv ut
