Det var en vanlig oppfatning at bjørneunger tåler kumelk dårlig, men at de livnærer seg meget godt på morsmelk. De vide skogsområdene rundt Stangesjå i Hjartdal i Telemark har fra gammelt av vært gode trakter for bjørn.

Like før jul 1905 var Hans Halvorson Århushaugen og Halvor Ambjørndalen, mannen til Bergit, på mårjakt i fjellet. Da kom de over en bjørn som var i ferd med å gå i hi. De fulgte sporene av bjørnen frem til hiet dens ved Omskjersnuten. Bjørnen fikk ligge i fred der over vinteren. Århushaugen og Ambjørndalen satte inn annonse i en hovedstadsavis og solgte hiet til to byfolk for 300-400 kroner.

I mars kom Christiania-karene og skjøt bjørnen i hiet. Dette var en binne - forøvrig den siste bjørnen som ble skutt i Hjartdals-heiene - og hun hadde nylig født tre unger. Karene bar de ørsmå bjørnungene under skjorta hjem til gårds. Etter et par dager døde den første ungen. Den andre ble etter sigende sendt til Christiania, mens tredjemann altså ble ammet opp av Bergit Ambjørndalen, sammen med hennes nyfødte sønn Kristian. Noen hevder også at bjørnungens amme var en annen kvinne; Tora Våle. Uansett; bjørnungen vokste opp i Ambjørndalen. Siden ble den solgt til en mann på Notodden. Der levde den i fangenskap en tid, før den ble mannevond og måtte avlives.

Bildet som er tatt i 1905 er utlånt av Ragnhild Våle fra Hjartdal. Hun er etterkommer av Bergit Ambjørndalen. Bergit har på seg beltestakk med to skjorter, en hvit under og en farget utenpå. Hun har tre søljer og en klokkelenke hengende om halsen. Silkesjalet er i en lys farge og har lange frynser. Håret er vippa med et brikkevevd vippeband. Forklebanda er ganske korte, vi kan se at duskene henger relativt høyt oppe.