Magasinet BUNAD
Kvinnebunad fra Sunnfjord «Fiskarfagskulebunaden», eller bunaden med
grønt liv
På et sidespor på veien fram mot den rekonstruerte bunaden fra Sunnfjord, som vi presenterte i Magasinet BUNAD nr. 1-2011, finner vi denne kjenningen fra samme sted. Bunaden med det grønne livet har også sin spesielle historie fra en tid da begrepet rekonstruksjon hadde en litt annen betydning, og tilgjengeligheten på materialer var langt mindre enn i dag.
Tekst: Heidi Fossnes  Foto: Eva Brænd
Skriftlig kilde: «Fiskarfagskulebunaden» artikkel av Gunnhild Systad og Aud Sunde i «Jul i Sunnfjord 2002» Muntlig kilde: Ann Lundekvam.

Som vi nevnte i artikkelen om den rekonstruerte Sunnfjord-bunaden i forrige utgave av Magasinet BUNAD, var det Olina Fossheim fra Jølster som startet arbeidet med å få fram en bunad for Sunnfjord.

Hun var inspirert av Hulda Garborg, som mente at heller enn å bruke nasjonalen, som var vanlig over store deler av landet, skulle bygdene finne fram til gamle draktdeler som kunne brukes som utgangspunkt for lokale bunader. Olina gikk alt i 1913-14 ivrig igang med å samle kunnskapen som ennå fantes om den eldre draktskikken i hjembygda. Ukjente plagg kom fram, noe var i god stand, annet var bare rester, men både snitt, farger og dekor kunne leses ut av det hun fant. Etterhvert som eldre folk utfylte bildet med det de husket, eller hadde hørt, om bruken av plaggene, så hun konturene av den gamle draktskikken.

Begrepet rekonstruksjon, slik vi kjenner det i dag, var ikke kjent og metodene for slikt arbeid ikke systematisk utviklet. Men målet til Olina var egentlig at hun - og helst alle jølstringer - med tiden skulle få seg festdrakt med fullt og helt hjemlig opphav. Hun la vekk nasjonalen for godt og prøvde seg fram. Og for å markere at dette ikke hadde noe med nasjonalen å gjøre, valgte hun først å lete etter et grønt liv hun kunne ta utgangspunkt i. Med det innsamlede draktmateriale laget hun den første drakten til 17. mai i 1914.

Problemet var å få tak i godt tøy i gode farger. På en tur til Bergen i 1925 var Olina og Severina Veiteberg, som var aktiv i Sunnfjord-laget i Bergen, på Historisk Museum. Der traff de en konservator fra Jølster, og han viste dem gammelt draktmateriale fra hjembygda. De fikk blant annet se en grønn opplut med svart stofftrykk og forgylte sølvborer. Slike bånd, som allerede dengang var minst hundre år gamle, var det ikke råd å få tak i, og heller ikke tøy med stofftrykk. Slike vanskeligheter gjorde at Olina valgte å lage oppluter med grindvevde bånd på draktene. Det ble så sydd noen bunader til 17. mai 1925.



Les mer om «Fiskarfagskulebunaden» i Magasinet BUNAD nr. 2-2011

Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...

 

Sunnfjord 2
Ullbånd
Stakken har to grindvevde ullbånd nederst. Beltet som har lange fangband, er vevd i samme teknikk
IMG_9632
Et gammelt forkle med trykket mønster, tegnet av Engel Astrup