|
Spennende nytt om Beltestakken i Magasinet BUNAD nr. 1-2009
Beltestakken er en populær bunad med mange tilhengere både med og uten røtter i Telemark. Etter at drakten ble hentet fram igjen fra loft og stabbur og børstet støv av på 1960-tallet, er det mange som har arbeidet med både søm og forskningsarbeid for å finne ut hvordan denne bunaden ble brukt. Fremdeles arbeides det med å lete fram gamle stakker, skjorter og annet tilbehør for å tilegne seg Beltestakkens hemmeligheter. Og det er jo en kjent sak at den som leter den finner...
Foto: Eva Brænd
I den aller første utgaven av Magasinet BUNAD, nr. 1-2004 hadde vi en artikkel om Beltestakken. Det var konservator ved Norsk folkemuseum Kari-Anne Pedersen som bidro med den. Hun er også kjent for boken: «Bunad og folkedrakt, beltestakk før og nå», og er en av de som har gravd i dypet av denne populære bunadens historikk. Bladet med hennes artikkel har vært veldig etterspurt, og er dessverre utsolgt for lenge siden. Men artikkelen er å finne i sin helhet på våre nettsider. (klikk her ...)
Men det er fremdeles stor aktivitet rundt Beltestakken, og stor interesse blant bunadbrukere generelt. Så etter 5 år synes vi det er på tide å fortelle litt om den populære stakken igjen. Spesielt når det atpåtil er nye, spennende ting å fortelle. Vi har snakket med flere telemarkinger som alle er levende opptatt av draktskikken i sine hjemtrakter. Dette er folk som lever og ånder for saken, som leter med lys og lykte gjennom lagene av gamle tekstiler i bortgjemte kister, på bur og loft, i alle kriker og kroker av det fargerike draktfylket. De har holdt på hele livet, og går visst aldri lei. - Nei, dette blir vi aldri lei, ler Ingrid Dillekås Adelsøn og Liv Berit Kaasa. - Det er like spennende hver gang vi får anledning til å åpne ei gammel kiste, eller vi får høre om noe vi ikke har sett før. Det de aktive damene er opptatt av nå om dagen, og som kanskje er litt revolusjonerende, er at det sannsynligvis ikke har vært brukt skjorter med broderi på brystet i beltestakkperioden! - Ja, etter å ha sett på ganske mange gamle skjorter etterhvert, har vi funnet ut at det sannsynligvis er slik, sier Ingrid. - Men hvordan har det seg at de fleste beltestakkbrukere i dag går rundt med broderte skjortebryst da, undrer vi? - Ja, si det. Det er nok en etterlevning etter rødtrøyekleda som var i bruk i andre halvdel av 1700-tallet. For der var det mye broderier. Så kan det selvsagt ha vært glidende overganger. Og broderiene har jo vært veldig populære. Men når vi ser på de gamle skjortene fra beltestakkens blomstringstid, så har vi faktisk ikke vært i stand til å finne en eneste en med broderier på brystet. Halskvardene derimot, har vært brodert, og her er det masse lekkert å finne i forskjellige teknikker, forteller Ingrid. Du kan lese hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 1-2009. Men hvis du ikke har dette nummeret, kan du bestille det ved å klikke her ... |
|



