Tekst: Kjersti Sissener Munthe

På 1800 tallet syntes folk i Setesdal at det var attraktivt at damers legger var kraftige,  med bulende muskler, samtidig som man skulle ha smale ankler. For å hjelpe naturen med å oppnå den ønskede skjønne effekten, lenge før silikonens tid, strikket kvinnene lange, tykke knelange strømper med plass til å stappe ut bakleggen med potet og gress. Denne type opplysninger om funksjon, bruk og tilvirking av plagg i Setesdal på 1700- og 1800- tallet, deler Norsk Folkemuseums tidligere førstekonservator, Aagot Noss, med oss i sin nyeste bok om stakke-klede i Setesdal.

Setesdal er et av de få områdene i Norden der man finner en ubrutt folkedrakttradisjon. Gamle typer plagg brukes fremdeles. Forfatteren, som selv er i sitt 84. år, presenterer og  systematiserer resultatet av sitt feltarbeide i Bykle og Valle dit hun reiste etter initiativ av Folkemuseet i en femårsperiode fra 1965. Aagot Noss gikk fra gård til gård og snakket med kvinnene om klesplagg de selv, deres mødre eller bestemødre hadde brukt. Ofte fantes plaggene fremdeles på gården. Noss registrerte plagg og fotograferte demonstrasjoner av for eksempel hvordan kvinnene flettet håret. De fleste informantene var født i 1890-årene, og fordi disse kvinnen hadde førstehåndskjennskap til forhold i første halvdel av 1800 tallet, presenterer derved boken et unikt, kvinnehistorisk materiale.  Kvinner som levde for mer enn 100 år siden kommer til orde gjennom sitater og fotografier både om sin egen og sin nærmeste slekts klesskikk.

Bakgrunnen for feltarbeidet var at deler av Nordbygdi i Bykle skulle settes under vann med utbyggingen av Bossvann. Middelaldergårder ved vannets bredder skulle utslettes, da kraftreguleringen var ferdig i 1976 hadde folk mistet slektsgårdene sine og kulturlandskapet var ødelagt.

«Stakkeklede i Setesdal, Bykleren og valldølen» er på 226 sider, i A4-format, 226 sider.
Novus Forlag.

kr. 295,-

Prisen er inkl. porto. 

Klikk her hvis du ønsker å bestille «Stakkeklede i Setesdal, Bykleren og valldølen».