På Skansen vises det svenske folks dagligliv og arbeidsforhold fra ulike tider og deler av landet. Miljøer og bygninger befolkes av museumsverter som kan fortelle mye både om gårdenes og folkets historie. For ytterligere å forsterke følelsen av forgagne tider, er vertene kledd i historisk riktige klær.

Klädkammarens hovedoppgave er derfor å forsyne både tunverter og Skansens øvrige programaktører som guider, håndverkere, spelemenn, og små og store dansere med tids- og stedstypiske klær. Og Erik forteller at de hvert år kler opp omkring 2000 personer! I de forskjellige bygningene på det vakre museumsområdet er det i tillegg en mengde innredningstekstiler i form av gardiner, tepper, duker og sengeklær, som også inngår i Klädkammarens ansvarsområde.

Allerede i 1893 startet innsamlings- og kopieringsarbeidet av uniformer, folkedrakter og andre klær. I dag utgjør samlingen med sine 20 000 drakter, både originalplagg og kopier, en av landets største tekstilsamlinger. Totalt utgjør dette ca 80.000 gjenstander som skal holdes i presentabel stand.

- En stor mengde klær, først og fremst småplagg som sko, hansker, vanter, hodeplagg, bånd og tilbehør er ikke engang katalogisert. Så det totale antallet enkeltplagg og gjenstander kommer nok opp i ca. 85.000, forklarer Erik.

Foruten klær og tekstiler til den daglige virksomheten, inneholder samlingen også en stor mengde originalplagg til såvel folkedrakt som motedrakt og innredningstekstiler. Mye av dette vises, som nevnt, i de kulturhistoriske miljøene. Men det er også mulig å bestille guidede visninger og studiebesøk i Klädkammarens omfattende tekstilsamlinger.

De har også utleie av drakter, både til private og bedrifter. Faktisk er det en del bryllupsgjester som leier antrekk her, kan Erik fortelle. Samlingene kompletteres fremdeles med gaver, innkjøp og en kontinuerlig kopiering og nytilvirkning av klær og innredningstekstiler. Gjenstandene og draktene er registrert i nummerkataloger, som fra begynnelsen av var håndskrevne og innbundne. Senere ble de maskinskrevet og arkivert i permer.

- Opplysningene har vært fritt skrevet inn, uten noe slags form for formularer. For det eldre materialet er opplysningene ofte mangelfulle. Noe realkatalog eller annet søkesystem finnes dessverre ikke, forklarer Erik. - Kunnskapen om gjenstandene, deres historie og hvor de er plassert, finnes i dag først og fremst hos de av personalet som har arbeidet veldig lenge på Skansen, fortsetter han.

- Det kan være veldig vanskelig for en utenforstående eller nyansatt å skaffe seg kunnskap om den enormt store samlingen. Behovet for søkemuligheter er veldig stort og øker for hver dag. Så det er et stort ønske hos oss å få registrert alle de verdifulle gjenstandene våre på data. Da vil vi kunne øke tilgjengeligheten både for oss og almenheten. For å kunne gjøre samlingene så publikumsvennlige som mulig, er det selvsagt også viktig at utvalgte deler av den blir lagt ut på internett.

- Her har vi store oppgaver foran oss. Men her, som andre steder, er det økonomien det skorter på, sier Erik.


Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 1-2010. Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...