Historien bak Sunnfjordbunaden

En dag i begynnelsen av august i fjor la fotograf Eva Brænd og jeg turen til Sunnfjord for å treffe Ann Lundekvam og se på de flotte bunadene hun og de andre damene i «Sunnfjordbunaden» jobber med. Ann bor et steinkast fra flyplassen i Førde, og tok oss direkte ut på en sightseeing i det vakre landskapet for å kikke etter locations for foto-opptakene dagen etter. Her var det bare å velge og vrake! Vel hjemme på gården hos Ann ble vi innlosjert i hvert vårt rom i systua hennes. Tenk å få sove på et syrom der veggene er dekket av bilder og takkekort fra fornøyde bunadkunder, hyller og skuffer bugner av sytråd, brodergarn, bånd, knapper og bunadlektyre av alle slag. På veggen henger også diplomer og utmerkelser, som forteller mye om kvaliteten på arbeidet som utøves her: Blant annet den gjeve «Diplom for rekonstruksjon» fra Bunad- og folkedraktrådet. Og midt oppi dette; ei god seng.

Tekst: Heidi Fossnes Foto: Eva Brænd

Det høythengende diplomet fikk Ann og resten av Bunadnemnda i Sunnfjord Ungdomslag i januar 1987 for sitt arbeid med Kvinnebunaden fra Jølster. Bak dette ligger mange år med rekonstruksjonsarbeid. Men Ann har også holdt bunadkurs i en årrekke. I 1994 startet hun med systue hjemme på gården. Siden da har hun jevnlig holdt kurs. Kurs i søm av kvinnebunad, skjortekurs, kurs i søm av mannsbunad.

- Har en kursdeltaker fire døtre, kommer hun gjerne på fire kurs også. Så kommer det gjerne noen barnebarn etterhvert. Dermed kommer de samme kursdeltakerne tilbake, sier Ann og ler. - De kommer igjen gang på gang!

Det tyder vel på at det er hyggelig å gå på kurs hos Ann, også, tenker vi. Ann synes det er veldig viktig å få vist fram de gamle plaggene som har ligget til grunn for rekonstruksjonen av Sunnfjordbunaden. Derfor tar hun oss først med til Sunnfjord Museum i Movika.

- Ja, for det er faktisk en del som tror at denne bunaden er noe vi har funnet på, sier Ann, en smule indignert.

På museet henter hun fram en rekke plagg som hun legger utover så vi får anledning til å fotografere dem. Og vi ser at her har de hatt mye å velge i under rekonstruksjonsprosessen.

Ann syr alt på bunaden for hånd, fordi hun synes det er viktig at bunaden skal få det riktige gamle preget.

- På stakken vår er det kun én søm vi i prinsippet kunne sydd på maskin. Men når vi først er i gang, går det omtrent like fort for hånd, forklarer Ann.

Kursdeltakerne er også veldig positive til håndsømmen. Mange sier at de synes dette var mye morsommere enn de hadde trodd.

Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 1-2011.Du kan bestille bladet ved å klikke her...

Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...

Tips en venn