Tips en venn
Skriv ut
|
Eventyret om
Hans og Grete Det var en gang en vedhugger som bodde som bodde sammen med sine to barn like ved en stor skog. Det var en gutt og en pike. Han het Hans og hun het Grete. Vedhuggeren var så fattig så fattig. De hadde nesten aldri nok å spise og verre og verre ble det for dem. Til slutt hadde de ikke penger igjen i huset til å kjøpe mer brød for. En kveld da Hans og Grete hadde lagt seg, satt mannen og konen og snakket sammen om hvordan de skulle skaffe seg mat. - Verst er det for de stakkars små barna mine, sa han. Da sa kona, som var stemor til barna. - Nå skal jeg si deg noe, vi tar med oss barna langt, langt inn i den tykke skogen. I morgen når de har blitt så trette at de sovner, så går vi fra dem. De kan aldri finne veien hjem igjen og da har vi ikke dem å fø på.
Slik begynner den skumle historien om Hans og Grete i Brødrene Grimms klassiske eventyr. Bunadverdenen har også sin Hans og Grete-historie. Men det er et fargerikt eventyr om silke, fløyel og kostelige stoffer, og bånd som var så gjeve at det gikk gjetord om dem over hele kongeriket... Tekst: Heidi Fossnes Foto: Eva Brænd
Vi besøker Hans og Grete Stub i Tyrihans lokaler på Nordstrand. Dette er det rene skattekammeret for den som elsker farger. Reolene er fulle av sliketørklene Tyrihans er så kjente for. Det formelig gnistrer og spraker i de lekreste farger. Meter på meter med sølv- og gullkniplinger og bånd i de lekreste farger. Her er det slett ikke vanskelig å gå helt amok.
|
 |
|
