Det eiendommelige brudehodeplagget sølvsmed Marit Bergland Rysstad nylig har rekonstruert, er ganske sjeldent å se. Aagot Noss skriver i boka si «Stakkeklede i Setesdal. Byklaren og valldølen», at hun kjenner til tre slike lad. Og alle tre er hjemmehørende i Valle i Setesdal. Det ene befinner seg på Norsk folkemuseum. Det andre ble satt istand til en folkedraktutstilling som Klara Semb sto for i 1930-årene. Det tredje ladet eies av Nordiska museet, men dette er dekorert med figurer laget av halm og har ikke sølvpynt.
Aagot Noss skriver videre at ladvrinsen er laget av flerdobbelt tøy, trukket med rødt ullstoff. Den er litt videre oppe enn nede, og formet konisk. Ladvrinsen er påsatt fire rader med forgylte maler av forskjellig slag, og et sølvkjede lagt i flere rader som er festet til overkanten. Det er dette ladet Marit Bergland Rysstad fra Rysstad i Setesdal har lagt sin elsk på.
- Betrakter du vrinsladet du har laget som en kopi av det gamle, Marit?
- Nei jeg vil ikke kalle det en kopi, heller en rekonstruksjon, forklarer hun.
- Originalen jeg har gått ut fra finnes på Norsk folkemuseum. Der er det to utgaver av dette spesielle brudehodeplagget. Det ene har påsatt støpte maler, mens det jeg har laget er mer likt et som har håndlagde maler i filigransteknikk. Vi vet at de brukte det de hadde å pynte ladet med. De hang på forskjellige ting. Både søljer og spenner har vært brukt. Derfor synes jeg ikke det er noe poeng å lage en eksakt kopi, sier hun videre.
Sølvpynten Marit har laget består av fire rader med maler: Nederst på vrinsladet er det en rad med kronemaler med Kristusmonogram (IHS) og runde løv. Så kommer en rad med kulemaler som har påsatt snippformede eller rombeformede løv. Over disse kommer så to rader med filigransmaler, som har runde skålformede løv. Helt på toppen ligger flere tette rader med sølvkjeder.
- Hva var det som gjorde at du fikk lyst til å lage dette vrinsladet, Marit?
- Å, jeg har sett på det i årevis. Jeg laget jo et Telemarkslad for noen år siden, og i den forbindelse var jeg flere ganger på Norsk folke-museum, og fikk ta både Telemarksladet og vrinsladet fra Setesdal i nærmere øyesyn. Men så ble det av forskjellige årsaker Telemarks-ladet jeg valgte å lage først. Men Aagot Noss skriver mye om vrinsladet i den nye boka si om draktskikken i Setesdal. Det var nok det som ga meg puffet til å sette igang, forklarer Marit.
Les hele artikkelen i Magasinet BUNAD nr. 2-2009. Du kan bestille bladet ved å klikke her...
Og vil du abonnere, kan du bestille dette her ...
Tips en venn
Skriv ut
